Varmepumper

1 - Fakta:

Basert på Enova's anbefalinger bør du stille følgende krav når du skal kjøpe luft/luft varmepumpe :

1: Kjølemediet må være av type R-410A

2:Varmepumpen må være av type Inverter, dvs. at den har
turtallsregulering av kompressoren.

3: Tilpasset klimaet i Norge, for å unngå ising på varmepumpens utedel.

4: Være CE merket

5: Enova anbefaler å stille krav til varmepumpeleverandøren og hans kompetanse til å montere utstyret. Vi anbefaler ikke å gjøre dette selv. Se HUS.no's artikkel om varmepumpe installasjon her, hvor vi benyttet en profesjonell installatør : http://www.hus.no/varmepumpe_installasjon.html

Varmepumper er egentlig beregnet for å avkjøle boliger under varmere himmelstrøk.

Oppvarming av hus her nord, er en tilleggsfunksjon. Siden det selges få varmepumper til oppvarming, sammenliknet med det antallet som selges til kjøling, er det ingen produsenter som har brukt ressurser på å teste hvordan varmepumpene fungerer under norske forhold.

Derfor har Forbruker-rapporten i samarbeid med det svenske søstermagasin, Råd & Rön, investert én million kroner på å teste de mest solgte varmepumpene. Dette er også den første test som dokumenterer hvordan varmepumpene oppfører seg ved skikkelige vintertemperaturer. Det vil si temperaturer ned til minus tyve grader. Selve testen er utført i laboratoriet til SP Sveriges Provnings- och Forskningsinstitut i Borås.

Den gode nyheten er at varmepumpene har blitt mer effektive de siste årene, de gir med andre ord mer varme i forhold til den elektrisiteten de bruker.

Den dårlige nyheten er at kvaliteten varierer. Noen leverandører skriver i bruksanvisningen at pumpene deres ikke kan brukes i nærheten av sjø, fordi de ikke tåler saltholdig luft. Noen stenger ned når temperaturen nærmer seg minus tyve. Så å kjøpe en hvilken som helst varmepumpe på tilbud, kan derfor bli dyrt i lengden. Testen viser også at det er vanskelig å kåre en vinner. Taperen var det derimot lett å finne.

Disse er testet:

Panasonic CU-E9CKP5-SP/CS-E9CKP
Daikin RXS25BVMB/FVXS25
Mitsubishi Electric MUZ-A09YVH/MSZ-A09YV
IVT Nordic Inverter (tidl. Sharp) AE-X09DR-N/AY-XP09DR-N
Toshiba RAS 10JKVP-E/RAS-10KVP-E
Chofu Sereno AE0929PVXU/RC0929PVXU
Sanyo SAPCRV123EHN/SAP-KRV123EH
Foma 55 Inverter 5500 UTE/5500 INNE

Ujevn kvalitet
Utenpå ser de ulike varmepumpene så like ut at man lett kan tro de kommer fra samme fabrikk. Likevel er det betydelige forskjeller når dekslene skrus av. Ingeniørene på testlaboratoriet har nemlig sjekket innmaten og konstruksjonsmåten til de forskjellige varmepumpene. Selv om mange av pumpene er utstyrt med klistremerker som sier at de er tilpasset nordiske forhold, så er dette en sannhet med modifikasjoner.

- For en del produkter kan det virke som klistremerket er eneste tilpasning som er gjort. Ingen av de pumpene vi fikk levert, er etter min mening tilpasset nordiske forhold, sier Bengt Nordling som er teknisk ansvarlig for testen. En del firmaer monterer likevel inn varmekabler. Noen leverandører hevder også at de programmerer om styresystemet som styrer avrimingen av utedelen. Sørg likevel for å få dette spesifisert i kontrakten. Det er også viktig å være klar over at vintertilpassing reduserer energibesparelsen, noe de færreste leverandørene opplyser om. Pumpene i denne testen er ifølge leverandørene tilpasset norsk klima, så ytelsen vi måler tar i så fall høyde for den varmen som forsvinner til avriming. Slik avriming av utedelen produserer kondensvann. Flere av maskinene har så små hull for å lede bort vannet, at det lett kan fryse i bunnen av maskinen hvis hullene er tilstoppet av blader.

Materialkvaliteten er det vanskeligere å undersøke. En finlesing av bruksanvisningene, avslører at flere produsenter tar forbehold om montering i områder med saltholdig luft. Grav og spør før du kjøper, og få med alle selgers fagre løfter i kontrakten.

- Jeg er skeptisk til korrosjonsbestandigheten på fem til ti års sikt, sier Nordling.

Skulle rust bli et problem, vil du ha fem års reklamasjonsrett i henhold til forbrukerkjøpsloven.

Dyrt å spare
Styr unna useriøse aktører med tilbudsprodukter, eller leverandører som skryter av at pumpene deres gir fem ganger mer varme ut enn elektrisitet inn, uten å opplyse under hvilke temperaturer de oppnår dette. Ingen av de testede pumpene kommer i nærheten av en slik ytelse, i hvert fall ikke under forhold der du trenger å fyre.

- Ingen av pumpene i testen opplyser om under hvilke forhold de leverer angitt ytelse. De fleste mangler også opplysninger om hvor de er produsert. I tillegg er installasjonsveiledning og bruksanvisninger generelt mangelfulle. Det mangler også informasjon om hvem som er importør og hvor man kan henvende seg ved problemer, sier Nordling. Derfor er det lurt å handle hos et anerkjent firma, slik at du har et sted å henvende deg hvis noe går galt. Ifølge Forbrukerrådet har flere kjøpere opplevd at useriøse leverandører som enten går konkurs eller ikke klarer å skaffe reservedeler til varmepumper av ukurante merker. I verste fall kan da hele investeringen være bortkastet.

Alle pumper som leveres i dag skal ha trinnløs regulering av motorhastigheten. Dette kalles ofte inverter-styring. Samtlige modeller i denne testen har dette. I tillegg har alle moderne varmepumper til hjemmebruk i dag et kjølemedium med betegnelse R410A i stedet for R407C som var vanlig før. Pumpen fra Foma er den eneste i vår test som benytter R407C. Fordelen med R407C er redusert pris og lavere trykk, noe som ifølge produsenten betyr at du selv skal kunne montere denne pumpen. Ulempen er at du får mindre varme igjen i forhold til strømmen du kjører inn. I Norge er det altså tillatt å montere pumpen selv, men det anbefales ikke, for lønnsomheten på investeringen avhenger av riktig montering. Små lekkasjer eller feilmontering, kan bety vesentlig dårligere ytelse, slik at du sparer mindre strøm. Ytelsen er også avhengig av jevnlig vedlikehold, noe de færreste produsenter opplyser tilstrekkelig om.

Jevnlig sjekk og rens

Siden disse varmepumpene overfører varme fra uteluften til inneluften, er de avhengige av skikkelig luftsirkulasjon både inne og ute for å fungere optimalt.

Filtrene i innedelen bør rengjøres hver fjortende dag som anbefalt i bruksanvisningen. Utedelen bør også renses med jevne mellomrom.

- Utedelen vil kunne tettes til av løv og smuss som blokkere luftstrømmen, sier Nordling. Det er derfor viktig å sjekke også utedelen, anbefaler Nordling. Skru i så fall av strømmen først for å unngå at vifta starter mens du holder på. Samtlige pumper i testen er undersøkt med henblikk på hvor berøringssikre de er. De fleste uteaggregatene i testen har så store hull i gitteret at barn vil kunne få fingrene skadet av viften. Monteringen bør derfor skje så høyt at barn ikke rekker opp. I tillegg må de plasseres på et sted med fri luftgjennomstrømning. Det er også viktig å tenke på at utedelen produserer vann som vil dryppe ned på bakken og fryse til is om vinteren. Utedelen bør derfor plasseres på et sted der dette ikke fører til problemer.

Testen viser også at det er vanskelig å kåre en ubetinget testvinner. Hvilken pumpe som gir størst besparelse, avhenger av klimaet der du bor. Dette skyldes at noen pumper yter mer enn andre ved samme temperatur. Men testen viser klart at pumpen fra Foma sparer minst strøm.

Ingen av pumpene i testen er klare vinnere. Det er kun noen hundrelapper på strømregningen som skiller de ulike pumpene fra hverandre.

Unntaket er pumpen fra Foma som kommer klart dårligst ut, skriver Forbrukerrapporten .

Valg av pumpe avhenger derfor av klimaet du bor i. Og ikke minst hvilken pålitelig leverandør som kan gi en gunstig pris. For å gjøre det enkelt å sammenligne pumpene, har vi tenkt oss at vi monterer dem i et hus som så flyttes rundt i ulike klimasoner. Rent praktisk er testen utført ved at utedelen er montert i et kjølerom der temperaturene kan varieres mellom pluss sju og minus atten grader.

Innedelen er montert i et annet kammer, der temperatur og varmetap kan styres. Dermed er det mulig å teste hvor effektive og økonomiske de ulike varmepumpene er under like forhold. Testen er utført i henhold til godkjente vitenskaplige metoder. I tillegg har importørene vært invitert til å delta under installeringen, slik at det ikke skal være tvil om at utstyret er korrekt montert. Konklusjonen er at ingen pumpe er best under alle forhold.

Store variasjoner
Varmepumpene er mest effektive i temperaturområdet minus sju til pluss sju grader. Når utetemperaturen synker under minus ti grader, avgir pumpene stadig mindre varme i forhold til den strømmen som tilføres. Og ved utetemperaturer under minus 20 grader, avgir pumpene ikke særlig mer varme enn den tilføres i form av elektrisitet, slik at det da lønner seg å stoppe pumpene. Dette betyr at varmepumper er best egnet som hovedvarmekilde i områder med forholdsvis milde vintrer. I innlandet Østafjells og lengst i nord vil man ved bruk av varmepumpe få mange dager som krever at man kombinerer varmepumpen med bruk av annen fyring. Produsentene av pumpene i vår test anbefaler heller ikke bruk av pumpene når temperaturen synker under minus 20, noen skruer seg dessuten av automatisk ved slike temperaturer. Den årlige besparelsen øker likevel i områder med kaldt klima, noe som skyldes at fyringssesongen varer lenger.

I vår beregning bruker vi strømpris på 75 øre/kWh. Beregningene er utført ved å simulere installasjon i et godt og et dårlig isolert hus, som så er tenkt flyttet mellom tre steder med ulikt klima. Siden testen er utført i Sverige, er det brukt svenske klimadata. Ved hjelp av Meterologisk institutt har vi tilpasset disse til Norge. Beregningene baserer seg på at varmepumpene kjøres så lenge utetemperaturen ligger mellom minus 15 og pluss 17 grader. Tallene gir kun en pekepinn om hvor mye du kan spare. Men forutsatt at du utnytter pumpen optimalt, vil det ta mellom fire og seks år å tjene inn investeringen på strømregningen.

Så mye sparer du med de ulike pumpene i testen:
Årsvarmefaktoren viser hvor mye varme pumpen gir i forhold til den tilførte energimengden som trengs for å varme opp huset gjennom fyringssesongen. Høy årsvarmefaktor betyr at pumpen klarer å levere mer av det totale varmebehovet, eller sagt på en annen måte at behovet for annen tilleggsfyring avtar.

Se vedlagt Excel-ark "Besparelser" for full oversikt.

Det er viktig å være klar over at årsmiddeltemperaturen varierer mye, selv innen samme kommune. I Oslo er den ca 6 grader i sentrum, men bare 3,4 grader på Tryvann.

Temperaturforholdene der du bor finner du på: www.met.no/observasjoner

Varmepumper på nett:
www.enova.no
www.forbrukerportalen.no
www.novap.no
www.enok.no

Sjekkliste før du investerer:

Har leverandøren godt renommé?
Be om referanser og sjekk dem!
Be om pris inkludert montering.
Inkluderer monteringen etterkontroll?
Er leverandøren sertifisert kjølemontør, helst med godkjenning fra Norsk Varmepumpeforening (NOVAP).
Sjekk at pumpen er stor nok for ditt behov. Det er bedre å kjøpe en pumpe som er for stor enn for liten.
Sjekk at varmepumpen er tilpasset norsk vinter. Den bør ha varmekabel i bunnpanne/ dreningskanal
Få spesifisert at pumpen passer til klimaet der du bor. Noen produsenter skriver at pumpene deres ikke tåler saltholdig luft, noe som er vanlig lang kysten.
Sjekk at pumpen har trinnløs regulering/ inverter.
Pumpen bør ha R410A som kjølemedium.
Inngå skriftlig kontrakt og ta med alle løfter fra leverandør.

Ti svar om luft/ luftvarmepumper
Hvordan fungerer en luft/luftvarmepumpe?
Varmepumper fungerer på samme måte som et kjøleskap, bare motsatt. I kjøleskapet tas varmen fra skapet ut på baksiden. En luft/luftvarmepumpe (også kalt komfortvarmepumpe) utvinner energi fra soloppvarmet utendørsluft, og overfører den til den sirkulerende inneluften. For hver kWh som brukes for å drive en luft/luftvarmepumpe, får man normalt sett ute to til tre kWh varme i boligen.
Hvilken forskjell er det på en luft/luftvarmepumpe og en luft/vannvarmepumpe?
Både luft/luftvarmepumpe og luft/vannvarmepumper er såkalte uteluftsvarmepumper. Forskjellen er at luft/luftvarmepumpene produserer varme som spres i huset via den sirkulernede innendørsluften, mens luft/vannvarmepumpene kobles direkte til husets vannbårne system: radiatorer, gulvvarme og varmtvann. Luft/luftvarmepumpene kan ikke produsere varmtvann, men kan reverseres og brukes til airconditioning.

For hvem kan en luft/ luftvarmepumpe være et bra alternativ?
Luft/luftvarmepumpe er et bra alternativ for husholdninger som vil ha et supplement til tradisjonell elektrisk oppvarming, og som ikke har et alt for høyt energiforbruk. En luft/luftvarmepumpe passer dessuten best for hus med åpen planløsning fordi tanken er at varmen skal flytte seg til forskjellige deler av huset gjennom luften. Det er alltid viktig å gjøre en kalkyle basert på det enkelte hus’ energiforbruk og forutsetninger for å finne ut om en luft/luftvarmepumpe er det beste alternativet.

Hva er fordelene?
Luft finnes overalt, og den er gratis.Man trenger verken å bore i jorden eller ha en stor tomt for å kunne utnytte fordelene med en luft/luftvarmepumpe. En luft/luftvarmepumpe kan komplettere tradisjonell elektrisk fyring på en tilfredsstillende måte. Pumpen er lett å installere,men den krever regelmessig rengjøring. På varme dager kan luft/luftvarmepumpe også kjøle ned huset. Men tenk på at el-forbruket ved kjøling kan bli høyere enn den besparelsen som gjøres vinterstid.

Finnes det ulemper?
Luft/luftvarmepumpen kan utnytte energien i uteluften ned til -15/20ºC.Ved lavere temperaturer trenger man el-, olje-, pellets, eller vedfyring for å oppnå tilstrekkelig oppvarming. Luft/luftvarmepumpen kan ikke produsere varmtvann, og kan medføre noe støy, spesielt utendørs.

Hva bør jeg tenke på før jeg handler?
Det finnes et stort utvalg av luft/luftvarmepumper på markedet og alle er ikke tilpasset norske forhold. Gjør gjerne en husanalyse før du kjøper en luft/luftvarmepumpe for å få rett dimensjonering og plassering. Tenk på at filteret må rengjøres (støvsuges) og byttes med jevne mellomrom. Det er ofte lurt å hente inn tilbud fra flere leverandører. En varmepumpe bør monteres av en sertifisert installatør.

Er det lønnsomt?
Tanken med å installere en luft/luftvarmepumpe er naturligvis å senke energiutgiftene. Anslagsvis kan det totale elforbruket i et eloppvarmet hus reduseres med 20-25 prosent. Besparelser helt opp til 60 prosent er heller ikke et ukjent fenomen. En kalkyle bør uansett gjøres i hvert enkelt tilfelle fordi forutsetningene er så forskjellige.

Hvor mye koster det?
En luft/luftvarmepumpe med installasjon koster mellom 15 000 og 45 000 kroner, avhengig av modell og hvor mange deler man trenger innendørs.

Kreves det tillatelse før installasjonen?
Det er ikke påkrevet.

Hvor kan jeg finne mer informasjon?
www.husogheim.no
www.sintef.no
www.nelfo.no
Luftvarmepumpe ingen universalløsning

Siste vinter med lange kuldeperioder og lite elektrisk kraft har vist hvor sårbar den norske energisituasjonen i virkeligheten er. Spesielt fordi vi bruker rekordmye strøm til oppvarming. I Norge er vi vant til å ha nok strøm, og at denne strømmen produseres forurensningsfritt. Nå stemmer ikke dette helt lenger. Riktignok produserer Norge fortsatt vannkraft, men ikke nok til eget bruk. Både fordi etterspørselen stadig stiger, og fordi markedet for elkraft er blitt liberalisert. Strøm er blitt en handelsvare på linje med andre varer, og en av markedets forutsetninger er at prisen styrer etterspørselen. Dette går også bra så lenge det er regn nok til å fylle magasinene. Siste vintersesong viste imidlertid at vi ikke kan stole på at været alltid blir som normalt, for på ettervinteren fikk vi en nesten-strømkrise. Kvikksølvet sank mens kraftprisen steg til rekordstore høyder. Samtidig forberedte Norges vassdrags- og energiverk (NVE) norske forbrukere på en eventuell strømrasjonering. Problemet var først og fremst manglende importkapasitet.

Da ville det ha hjulpet lite om alle nordmenn hadde hatt hver sin luft/luft varmepumpe. Når vi henter varmen/energien fra uteluften er det viktig å huske på at jo kaldere det blir ute, jo mindre varme avgir varmepumpen. Det diskuteres heftig hvor langt ned i temperatur en bør la varmepumpen jobbe når en
sammenlikner avgitt varme og besparrelse opp mot økt slitasje på pumpen. Det som er viktig er at luft /luft
varmepumpen er utstyrt med inverterstyrt kompressor, god avrimingsteknikk, samt R410 A kjølemedium.

Luft/luft varmepumper kan ikke sammenlignes med vann/vann varmepumper og vannbårne systemer når det gjelder besparelse og varmekomfort, men kan likevel være et velegnet strømsparingstiltak i enkelte boliger. For den som velger luft/luft varmepumpe er det viktig å kjøpe et anerkjent merke, foruten å sikre seg at monteringen utføres av en kvalifisert varmepumpemontør. Uansett hva reklamen sier, stemmer det nemlig ikke at hvem som helst kan utføre denne jobben. Blant annet må rørsystemet vakuumeres, og vakuumering er en jobb for fagfolk.
Luftvarmepumpe: Lettvint løsning på tung problematikk?
For kjøp av varmepumpe gis en refusjon på inntil 20 % av investeringen, begrenset oppad til kr 5000. For kjøp av pelletskamin gis en refusjon på inntil 20 % av investeringen, begrenset oppad til kr 5000. For kjøp av styringssystemer gis en refusjon på inntil 20 % av investeringen, begrenset oppad til kr 2000. Bare private husholdninger kan søke om tilskudd og nå har "alle" kastet seg over investeringstilskuddet. ENOVA er forvaltningsorganet for støtteordningen, og flyter for tiden over av søknader. Men er dette bare en lettvint løsning på en tung problematikk?

Det er Varmeinfo, organ for Opplysningskontoret for fleksibele romoppvarming, som stiller spørsmålet i en artikkel. Det konstateres at varmepumper selger som aldri før, men fremholdes at støtteordningen kan bli en lettvint løsning på en heller tung problematikk.

Forbrukere med "Svarteper"
- I februar arrangerte Teknologirådet en lekfolkskonferanse om framtidige varmeløsninger i Norge. Konklusjonen var blant annet at lekfolket var skeptisk til luft/luft varmepumper. I stedet etterlyste man en helhetlig politikk for bruk av energi til oppvarming. Nordmenn bruker uforsvarlig mye strøm til oppvarming, nærmere 40 milliarder kWh i året. I løpet av siste tiårsperiode har vi kommet i en ny situasjon der vannkraften ikke lenger betraktes som et nasjonalt fellesgode, men som en handelsvare. Ikke har vi nok av den til eget bruk lenger, heller. Denne situasjonen er ikke forbrukernes ansvar, men likevel er det forbrukerne som sitter igjen med svarteper når etterspørselen stiger og vannbassengene tappes ned, skriver Varmeinfo.

Klondyke
Varmeinfo konkluderer med at det for tiden er Klodyke-forhold innen varmepumpemarkedet, hvor svenske forhandlere har uttrykt tilfredshet over ordrene, men sjokk over prisene, fre og på det norske markedet. Når prisen fra en seriøs forhandler i Norge på en luftvarmepumpe er over tre ganger så høy som fra en svensk operatør, konkluderer VArmeinfo med at noe må være galt.
- En mulig forklaring er at det omtalte produkt ikke egentlig er en varmepumpe, men et luftkondisjoneringsanlegg til bruk på helt andre breddegrader. I så fall risikerer kundene at utstyrets levetid blir kortere enn forespeilt. Alternativt kan den aktuelle varmepumpen være er et billigprodukt fra et lavkostland. Kjøper man slike produkter, kan innsparingsgevinsten bli kortvarig. Det sier også sitt når forskningssjef Trygve Eikevik i Sintef energiforskning advarer mot useriøse aktører som urettmessig markedsfører sine varmepumper som "Sintef-godkjent", skriver Varmeinfo.

Ikke sammenlignbart
- Nå har Enova oppgitt kriterier for varmepumper som er støtteberettigede. Men man bør i tillegg være klar over at en luftvarmepumpe og en vannvarmepumpe ikke kan sammenlignes. Sistnevnte type er vesentlig dyrere og må tilknyttes gulvvarmeanlegg eller radiatorer. Til gjengjeld er den beregnet som varmekilde for hele boligen, for uten at den bidrar til varmtvannsforsyningen. Luftvarmepumpen er en boks som sitter på veggen, og som først og fremst varmer opp det rommet som er innenfor. Den kan gi en årlig strømsparing på 6000 - 8000 kWh, mens tilsvarende spareeffekt for en vannbasert varmepumpe er fra 12000 kWh og oppover. En luftvarmepumpe gir mindre effekt etter hvert som kvikksølvet kryper nedover. Ved utetemperaturer på - 10 til - 15 (C bør varmepumpens slås av, fordi dette gir driftsforhold som påvirker kompressoren. Dermed kan varmepumpens levetid forkortes, sier Varmeinfo og vender så tilbake til spørsmålet om strømsparing, investeringsstøtte og energipolitikk:

Hver nordmann sin varmepumpe?
- Skal man få frigjort kilowattimer som monner, må Regjeringen følge opp med en mer omfattende støtteordning for eksisterende boliger. Nøkkelordet må være "energifleksibilitet", og støttekronene bør gis til det vannbårne systemet - ikke til varmekildene. Viktigst av alt må være at mest mulig strøm frigjøres, og tilskuddsbeløpene må være store nok til å utløse handling. Hvilke varmekilder som passer hvor, er et spørsmål om boligareal, beliggenhet, økonomi og prioritering. Det er ikke noe mål i seg selv at hver nordmann skal ha sin egen varmepumpe, skriver Varmeinfo.

Prøv alternativ energi
Med dagens prisnivå kan strømregningen for en gjennomsnittlig norsk familie fort beløpe seg til et sted mellom 20 000 og 30 000 kroner. Et stort løft for de fleste husholdninger.

Fremtidsutsiktene er heller ikke så lyse. Noen reduksjon av strømprisene innenfor en overskuelig tidshorisont er lite trolig – heller det motsatte. De mest pessimistiske spår at vi om få år kanskje må betale dobbelt så mye for strømmen som vi gjør i dag. Kanskje er det på tide å vurdere alternativene.

Trepellets er en moderne energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepelletsen er lett å håndtere, den har jevn kvalitet og et høyt energiinnhold. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til sylindere med diameter på 6–8 millimeter og 1–3 cm lengde.

Pellets er tørr treflis som er presset sammen til små sylindere.

Biobrensel

Trepellets kan kun brukes i pelletskaminer. Pelletskaminer utnytter opptil 95 prosent av energien i brenselet og er en god måte å utnytte fornybar energi på. Pelletskaminer koster fra 15 000 til 30 000 kroner, mens prisene på trepellets normalt ligger rundt 50–60 øre/kWh.

Pelletskaminer
En pelletskamin har en egnet tank som etterfylles med trepellets ved behov, normalt en gang per døgn.

Forbrenningen styres automatisk og foregår i et lukket kammer. Varmen fra forbrenningen spres i rommet med en vifte og enkelte kaminer har også en vannkappe som gjør det mulig å varme vann til gulvvarme, radiatorer eller forbruksvann samtidig. Oppvarming med trepellets er enkelt og sikkert, samtidig som det gir god komfort. De fleste kaminene styres av en romtermostat, slik at man kan stille inn ønsket temperatur, slik som på panelovner. Kaminen kan starte og slokke av seg selv. Innebygde termostater i ovnen sørger for en jevn temperatur. Mange kaminer kan også programmere inn ukeprogram, med for eksempel nattsenkning.

Tot. energibehov (kWh/år) 1)	Andel til oppvarming (kWh/ år) 2)	Pelletskamin (kWh/ år) 3)	Årlig besparelse (kr/ år) 4)	Årlig besparelse (kr/ år) 5)
15 000 kWh	8 250 kWh	5 780 kWh	kr 1 440	kr 2 600
20 000 kWh	11 000 kWh	7 700 kWh	kr 1 930	kr 3 470
25 000 kWh	13 750 kWh	9 630kWh	kr 2 400	kr 4 330
30 000 kWh	16 500 kWh	11 550 kWh	kr 2 890	kr 5 200
35 000 kWh	19 250 kWh	13 480 kWh	kr 3 370	kr 6 060
40 000 kWh	22 000 kWh	15 400 kWh	kr 3 850	kr 6 930
Dersom ditt totale forbruk er mindre enn 20 000 kWh, er pelletskamin neppe økonomisk lønnsomt. Vi forutsetter her at 55 % av strømforbruket går til oppvarming. Ofte vil andelen som går til oppvarming øke med økt forbruk. Oppvarmingsbehovet kan da vanskeligere dekkes med en punktoppvarmingskilde. I dette regnestykke dekker pelletskaminen 70 % av det totale oppvarmingsbehovet. Beregnet ut fra en forskjell i strøm- og trepelletspris på 25 øre/kWh Beregnet ut fra en forskjell i strøm- og trepelletspris på 45 øre/kWh Kilde: Enova

Vedovner er en velprøvd oppvarmingsmetode her til lands. Disse finnes i en rekke ulike varianter og designer.

De moderne vedovnene er rentbrennende og miljøvennlige

Dagens vedovner er rentbrennende.

Vedovner

De moderne ildstedene har en virkningsgrad på rundt 80 prosent, mens eldre ildsteder kan ligge helt ned mot 50 prosent virkningsgrad.

Av varianter finnes det tradisjonelle jernovner, keramikkovner, peisovner, klebersteinsovner og kakkelovner. En vedovn koster fra cirka 5000 og opp til 100 000 kroner.

Tot. energibehov (kWh/ år)	Andel til oppvarming (kWh/ år)	Vedovn (kWh/ år) 1)	Årlig besparelse (kr/ år) 2)	Årlig besparelse (kr/ år) 3)
10 000 kWh	5 500 kWh	2 750 kWh	kr 690	kr 1 420
15 000 kWh	8 250 kWh	4 130 kWh	kr 1 030	kr 1 860
20 000 kWh	11 000 kWh	5 500 kWh	kr 1 380	kr 2 480
25 000 kWh	13 750 kWh	6 880 kWh	kr 1 720	kr 3 100
30 000 kWh	16 500 kWh	8 250 kWh	kr 2 060	kr 3 700
35 000 kWh	19 250 kWh	9 630 kWh	kr 2 410	kr 4 330
40 000 kWh	22 000kWh	11 000kWh	kr 2 750	kr 4 950
I dette eksempelet dekker vedovnen 50 % av det totale oppvarmingsbehovet Beregnet ut fra en forskjell i strøm- og vedpris på 25 øre/ kWh Beregnet ut fra en forskjell i strøm- og vedpris på 45 øre/ kWh For varmepumper er lønnsomheten i vesentlig grad knyttet til korrekt dimensjonering, utforming og drift av anlegget. Kilde: Enova

Forskjellig energiinnhold i ulike vedtyper
Energiinnholdet i veden varierer ganske mye både med hensyn til fuktighet og vedtype. Tabellen viser brennverdi per fastkubikkmeter ved 20 % fuktighet.
Bøk	3 000 kWh
Eik	2 900 kWh
Ask	2 900 kWh
Lønn	2 800 kWh
Rogn	2 700 kWh
Bjørk	2 650 kWh
Furu	2 350 kWh
Svartor	2 350 kWh
Selje	2 290 kWh
Osp	2 000 kWh
Gran	2 000 kWh
Gråor Kilde: Enova	1 900 kWh

I luft, jord, sjø og fjell finnes det energi i form av varme. Denne energien kan utnyttes til å varme opp boliger, til tross for at temperaturen i utgangspunktet er lavere enn det du ønsker.

Veggutgaven av varmepumper monteres vanligvis helt oppunder taket.

Varmepumper

En varmepumpe henter ut energien fra omgivelsene, og flytter den til innsiden av huset i form av varme. Den bruker mindre energi til å produsere samme mengde varme enn en vanlig elektrisk ovn.

Varmepumpene navngis etter hvor de henter varmen fra. De vanligste er luftvarmepumpe, vannvarmepumpe, bergvarmepumpe, sjøvarmepumpe og jordvarmepumpe.

Varmeenergien hentes via en utedel som suger inn luft, eller en kollektorslange plassert i sjøvann, jord eller fjell. Deretter hever varmepumpen temperaturen, og varmen avgis til boligen gjennom innedel, et sentralvarmeanlegg med radiatorer eller som gulvvarme.

Hvorfor varmepumpe?

Spar strøm: Du kan spare mellom 20 og 60 prosent av strømmen som brukes til oppvarming av bolig og varmt vann.

Spar penger: En varmepumpe kan levere varme til omtrent 1/3 av prisen sammenliknet med direkte elektrisk oppvarming. S

Spar miljøet: Bruk av varmepumper vil redusere strømforbruket og dermed dempe behovet for import av kjerne- og kullkraft fra utlandet.

Luft-luft-varmepumpe
En generell regel er at jo lengre fyringssesong du har, dess mer gunstig er en luft-luft-varmepumpe.

Effekten av en luft-luft-varmepumpe synker med hvor kaldt det er ute. Noen modeller fungerer helt ned mot minus 20°C – nye modeller bedre enn gamle.

På ekstra kalde dager bør du ha en oppvarmingskilde i tillegg, for eksempel vedovn eller elektrisk ovn.

Luft-luftvarmepumper kan monteres i alle typer eneboliger, tomannsboliger og rekkehus, og er mest effektiv i boliger med åpen romløsning.

Luft-luft-varmepumpen kan lage en del støy både ute og inne. Prisen på luftvarmepumpe inkludert installasjon kan variere vesentlig. Gode luftvarmepumper koster normalt fra 15 000 kroner, inkludert montering. Levetiden vil normalt være 10–15 år. Modeller som har tidsstyring med temperaturkontroll gir lavere strømforbruk enn de som bare har termostat.

Tot. energibehov (kWh/ år)	Andel til oppvarming (kWh/ år)	Besparelse * (kWh/ år)	Besparelse ** (kr/ år)
10 000 kWh	5 500 kWh	1 900 kWh	kr 1 500
15 000 kWh	8 250 kWh	2 900 kWh	kr 2 300
20 000 kWh	11 000 kWh	3 900 kWh	kr 3 100
25 000 kWh	13 750 kWh	4 800 kWh	kr 3 900
30 000 kWh	16 500kWh	5 800 kWh	kr 4 600
35 000 kWh	19 250 kWh	6 700 kWh	kr 5 400
40 000 kWh	22 000 kWh	7 700 kWh	kr 6 200
* I dette eksempelet dekker luftvarmepumpen 60 % av det totale oppvarmingsbehovet. Det benyttes en gjennomsnittlig årsvarmefaktor for pumpen på 2,4. Lavere varmefaktor gir dårligere resultat. Høyere gir bedre.
** Ved 80 øre/ kWh Kilde: Enova

Vann-vann-varmepumpe
Berg-, jord-, og sjøvarmepumper kalles med en fellesbetegnelse vann-vann-varmepumper.

Bergvarmepumpe
Dypere enn 10 meter ned i fjellgrunnen er temperaturen jevn nesten hele året. I kystområdene i sør holder fjellet ca 7°C, og på Finnmarksvidda holder fjellet ca 2°C hele året.

Ved å bore ett eller flere hull 80–150 meter ned i fjellet kan en bergvarmepumpe hente varmen opp.

Jo mer grunnvann det er i berggrunnen, dess større varmemengde kan bergvarmepumpen hente ut.

Antall hull og dybden på hullene avgjøres av oppvarmingsbehovet i boligen og grunnvannstanden der huset står.

En bergvarmepumpe kan erstatte en fyrkjel.

Sjekk at du får en varmepumpe som kan levere den temperaturen varmedistribusjonsanlegget ditt krever.

Jordvarmepumpe
Et stykke ned i jorda er temperaturen stabil på ca 4°C. Ved å grave ned slynger av rør over et større område, hentes varmen opp. I tilfeller hvor en tomt likevel skal fylles opp, kan dette kombineres med å legge ut rørslyngen uten ekstra kostnader.

Jordvarmepumper egner seg godt for gårdsbruk som ofte har store tilgjengelige arealer å legge rørslynger i.

En jordvarmepumpe krever et relativt stort område for nedgraving av rør i 0,6 til 1,5 meters dybde.

For å dekke energibehovet for en normal enebolig kreves 200–400 meter slange og 200–600 m2 areal.

Fuktig jord gir større energimengde enn tørr jord.

Sjøvarmepumpe
På et visst dyp holder vann en stabil temperatur på ca 4°C gjennom hele året. Når forholdene ligger til rette for det, kan dette være en rimeligere løsning enn både jord- og bergvarmepumpe.

Forutsetninger

Avstanden fra boligen til sjøen bør ikke være over 100 meter. Er avstanden lengre, vil kostnader og varmetap øke.

Slangen må graves så langt ned i sjøbunnen at den ikke ødelegges av eventuell nedising eller ankring.

Ferskvann kan fint brukes som varmekilde. Elvevann er mer problematisk ettersom slangene utsettes for nedising og sterke krefter i forbindelse med flom. Prisen på vann-vann-varmepumpeanlegg varierer svært mye. Kostnadene for slike anlegg vil være fra ca. 60 000 kroner og oppover. Utgifter til varmedistribusjon inne i boligen kommer i tillegg.

Tot. energibehov (kWh/ år)	Andel til oppvarming (kWh/ år)	Besparelse * (kWh/ år)	Besparelse ** (kr/ år)

20 000 kWh	15 000 kWh	8 900 kWh	kr 7 100
25 000 kWh	18 750 kWh	11 100 kWh	kr 8 900
30 000 kWh	22 500 kWh	13 300 kWh	kr 10 700
35 000 kWh	26 250 kWh	15 500 kWh	kr 12 400
40 000 kWh	30 000 kWh	17 800 kWH	kr 14 200
45 000 kWh	33 750 kWh	20 000 kWh	kr 16 000
50 000 kWh	37 500 kWh	22 200 kWh	kr 17 800
* I dette eksemplet dekker varmepumpen 85 % av årsbehovet for varme og varmt vann. Det benyttes en gjennomsnittlig årsvarmefaktor for pumpen på 3,3.
** Ved 80 øre/ kWh. Kilde: Enova

Luft-vann-varmepumpe
Energien hentes fra uteluften eller avtrekksluften, og leverer varme til vannbåren gulvvarme, radiatorer og konvektorer.

En luft-vann-varmepumpe kan også dekke deler av behovet for varmt tappevann. Den egner seg godt i boliger med et moderat varmebehov som mindre boliger eller nye boliger med høy isolasjonsstandard.

En avtrekksvarmepumpe henter varme fra avtrekksluften før den ventileres ut. Denne varmen brukes som oftest til oppvarming av tappevann og oppvarming av selve boligen. Fordelen med vannbåren varme er bedre varmedistribusjon og jevnere temperatur.

Med en luft-vann-varmepumpe har du fleksibilitet i forhold til valg av oppvarming. Prisen på luft-vann-varmepumper inkludert installasjon kan variere vesentlig.

Gode luft-vann-varmepumper koster normalt fra ca. 35 000 kroner. Montering kommer i tillegg. Levetiden er opptil 15 år.

Tot. energibehov (kWh/ år)	Andel til oppvarming (kWh/ år)	Besparelse * (kWh/ år)	Besparelse ** (kr/ år)
15 000 kWh	11 250 kWh	5 300 kWh	kr 4 200
20 000 kWh	15 000 kWh	7 000kWh	kr 5 600
25 000 kWh	18 750 kWh	8 800 kWh	kr 7 000
30 000 kWh	22 500 kWh	10 600 kWh	kr 8 400
35 000 kWh	26 250 kWh	12 300 kWh	kr 9 800
40 000 kWh	30 000 kWh	14 100 kWH	kr 11 200
45 000 kWh	33 750 kWh	15 900 kWh	kr 12 700
50 000 kWh	37 500 kWh	17 700 kWh	kr 14 100
* I dette eksemplet dekker luft/vann-varmepumpen 75 % av årsbehovet for varme og varmt vann. Det benyttes en gjennomsnittlig årsvarmefaktor for pumpen på 2,7
** Ved 80 øre/ kWh. For varmepumper er lønnsomheten i vesentlig grad knyttet til korrekt dimensjonering, uforming og drift av anlegget. Kilde: Enova

Gass
Naturgass er et rent og effektivt brensel, og har egenskaper som gjør at den kan erstatte stort sett alle faste og flytende brensler. I mange anvendelser kan den også erstatte elektrisitet.

Som brensel har naturgassen den fordel at den allerede i utgangspunktet befinner seg i gassform, og man kan ved forbrenningen blande inn luft med større presisjon enn hva som er mulig ved forbrenning av faste eller flytende brensler. Dette bidrar til høyere virkningsgrad.

Naturgass brenner også med en ren og klar flamme, slik at heteflater og annet utstyr ikke får sotbelegg.

Gassfyrte kjeler og vannvarmere
Ved bruk av olje, biobrensel og lignende må energien normalt overføres fra brenselet til vann eller damp som så transporterer energien til forbruksstedene.

Eksempler på dette er kjeler i prosessindustrien, fjernvarme og vannbårne oppvarmingssystemer i bygg og boliger. Naturgass kan stort sett erstatte olje og biobrensel for produksjon av varmt vann og damp, ombygging av kjeler fra olje til gass er normalt enkel å utføre.Fordi røykgassen fra gassfyring inneholder lite rustdannende komponenter (lavt svovelinnhold), kan den nedkjøles til lavere temperatur enn det som er mulig ved oljefyring.

Ved en moderne gassfyrt kjel kan energiutnyttelsen bli over 100 prosent av gassens nedre brennverdi ved at røykgassen nedkjøles til under vannduggpunktet, slik at kondensasjonsvarmen i vanndampen i eksosen frigjøres og utnyttes. Prisen på gass ligger i underkant av 60 øre/kWh.
Kilde: NVE

Parafin
Det finnes flere typer kaminer i handelen som kombinerer vedog parafinfyring. Fordelen med parafin er at den gir en hurtig oppvarming, og en jevn og behagelig varme.

En parafinkamin tilhører heller ikke gruppen av de verste forurenserne. Prisen på en parafinkamin begynner rundt 10 000 kroner, og energikostnaden ligger på et sted mellom 80 og 90 øre per kWh, avhengig av leverandør og kvantum.

Energien fra sola kan utnyttes på mange måter, men som regel blir solenergien omdannet til varme eller elektrisk energi som vi kan utnytte. For norske forhold er det solvarme som er mest aktuelt, i alle fall i nærmeste fremtid.

Solenergi kan omdannes til varme eller elektrisk energi som blant annet kan brukes til å varme opp hus.

Solenergi

Hvert år mottar jordkloden 15 000 ganger mer energi enn menneskene i verden bruker og mange ganger mer enn jorda sine totale energireserver. I Norge gir sola 1500 ganger mer energi enn dagens energibruk.

Solenergi er jevnt fordelt over jorda og vil bli den viktigste energikilden i fremtiden. Riktig bruk av solenergi er svært miljøvennlig. Den årlige solinnstrålingen i Norge varierer fra ca. 700 kWh/m2 i nord til 1100 kWh/m2 i sør.

Variasjonene over døgnet og året er store. En skyfri sommerdag kan gi opptil 8,5 kWh/m2. Sola tilfører den norske bygningsmassen 3–4 TWh nyttig varme pr år. Dette er passiv solvarme, altså den oppvarmingen som sola gir når den skinner inn gjennom vinduene. Dette representerer 10–15 prosent av oppvarmingsbehovet og har en verdi på 2 milliarder kroner med dagens energipris!

Et aktivt solvarmeanlegg kan dekke 30 prosent av varmebehovet til en bolig. Med 100 000 installasjoner har Norge flere solcelleanlegg pr innbygger enn noe annet land i verden.

Solceller gir energi til avsidesliggende hytter, hus og tekniske anlegg. Over 2000 fyrlykter langs kysten går også på solceller. Solceller for å produsere elektrisk strøm er foreløpig mest økonomisk å ha på hytta, i båten eller andre steder der en ikke kan overføre elektrisk energi gjennom en kabel. Kilde. Norsk solenergiforening
www.solenergi.no

Vindkraft
Vindkraft er en av de mest miljøvennlige energiformene som eksisterer for storskala energiproduksjon. De siste årene har Statkraft bygget og satt i drift flere vindparker i Norge. Opplysninger om dette finnes på www.statkraft.no
Kilde: Statkraft

Tilskuddsordninger
Tilskuddsordninger for privat husholdninger - fra Enova

Flere energitips

Enova: www.enova.no Tlf: 800 49 003

NVE www.nve.no Tlf: 22 95 95 95

Statkraft www.statkraft.no Tlf: 24 06 70 00

Norsk Solkraft www.solenergi.no Tlf: 414 54 010

Slik fungerer en varmepumpe
Det er mange misforsåelser om varmepumper, dermed også mange feller å falle i for forbrukerne. Følgende oversikt over hvordan varmepumpens indre system møter kilden den skal hente sin varme fra og hvordan den gir varmen videre til boligens varmesystem, kan være nyttig for huseiere og potensielle husbyggere.Systemer møtes
I et komplett varmepumpeanlegg foregår et møte mellom tre systemer: Varmepumpens indre system, boligens varmesystem og varmekildesystemet. Om varmekilden er et borehull er det altså ikke det samme arbeidsmediet (sirkulasjonsvesken) som går fra borehullet og inn i boligens radiatorsystem.

Tre systemer - tre medier
Det sirkulerer ulike typer veske i de tre forskjellige systemene. Om boligen har et radioator- eller konvektorsystem inneholder dette som oftest vann (vannbåren varme). Varmepumpens indre system har et eget arbeidsmedium, eksempelvis propan eller et annet medium som veksler mellom gass og vesketilstand. I systemet som henter varme fra kilden er mediet som regel etanol og vann.

Prosessen
Fra varmekilden bringer arbeidsmediet av vann og metanol varme til varmepumpen. Gjennom en varmeveksler (fordamperen) tas denne varmen opp av pumpen og bringer den i kontakt med boligens varmesystem. Gjennom ennå en varmeveksler (kondensatoren) avgis varmen til boligens system og fraktes ut i huset gjennom radiatorer eller via gulvvarme. Prosessen foregår ved hjelp av trykkforskjeller. Arbeidsmediet (vesken) i varmepumpen har en lavere temperatur enn omgivelsene og vil derfor kunne overføre energi (varme) fra disse til varmepumpen. Denne energien (varmen) avgir pumpen ved at arbeidsmediet i varmepumpen er høyere enn i boligens varmesystem. En kompressor gjør det mulig å holde lavt trykk og lav temperatur når pumpen henter energi, og høyt trykk og høy temperatur når den avgir energi. Dette gjør at arbeidsmediet i pumpen koker ved energiopptaket og går tilbake til flytende form ved energiavgivelsen.

Boligens varmesystem
Boligens varmesystem kan være vannbåren gulvvarme eller radiatorvarme, eller oppvarmet luft. Når varmepumpens arbeidsmedium er komprimert til varm damp møter den boligens varmesystem i en varmeveksler hvor det avgir varme og kjøles ned og kondenseres til veskeform. Energi avgis til boligens varmeanlegg som bringer det varme vannet til tappevann, radiatorer eller gulvkabler. Egenskapene hos boligens varmesystem er viktige for varmepumpens effektivitet (varmefaktoren). Jo, lavere temperatur man kan bruke, jo bedre blir varmefaktoren. Derfor vil for eksempel en varmepumpe og gulvvarmeanlegg gi høyere varmefaktor enn en luft-til-luft varmepumpe.

Tappevann
Benyttes en varmepumpe for vannbåren varme (vann til vann eller luft til vann), gis også muligheter til å kunne utnytte varmepumpen til oppvarming av forbruksvann til bad og dusj. Varmtvannsforbruket er nest etter oppvarmingen den største energislukeren i en bolig, og varmepumpens egenskaper er svært lønnsom til dette. Varmepumper tilpasset tappevann kan imidlertid bli mindre effektive enn varmepumper beregnet for lavtempererte anlegg. En løsning kan være å la varmepumpen kun forvarme varmt tappevann, mens lavtemperert vann bringes til gulvkabler eller konvektorer i boligens forskjellige rom.

Gulvvarme
Vannbåren gulvvarme legges i sløyfer av plastrør . Sløyfene kan støpes inn i betong eller legges under tregulv. I tregulv brukes varmefordelingsplater av aluminium for å gi jevn gulvvarme. Vannbåren gulvvarme er i følge ekspertisen den beste måten å utnytte en varmepumpe på, fordi den da kan bruke en lav temperatur. Vannet kan gjerne være 25-35 grader C og likevel dekke varmebehovet på de kaldeste dagene i året.

Radiatorer
Et oljefyrt sentralvarmeanlegg med radiatorer er ofte å finne i eldre boliger - og i økende gred i nye. Om man bruker en varmepumpe som energikilde kan slike anlegg være godt egnede, men også i nye boliger kan man installere moderne og mindre plasskrevende radiatorer (konvektorer) av forskjellig design. Radiatorer krever noe høyere vanntemperatur enn gulvvarme, og varmepumpens effektivitet (varmefaktor) blir noe lavere enn med gulvvarme. Radiatorer er imidlertid rimeligere og enklere å montere i eksisterende i bygg. Ofte kan det også være aktuelt å kombinere gulvvarme med konvektorer for eksempel i soverom og på loft.

Luftvarme
Ofte er boligens varrmesystem innblåsning av varmluft gjennom et ventilasjonsanlegg. En varmepumpe kan knyttes til ventilasjonsanlegget og gi varm luft gjennom innblåsningskanalene. Den kan også gi varm luft gjennom en "vifteovn", som de tradisjonelle luft-til-luft varmepumpene.
Mens andre varmepumper har tre lukkede systemer, har luftvarmepumpen ett eller to. En luftvarmepumpe avgir rett og slett energi direkte til inneluften gjennom kondensatoren. Ulempen med luftbårne varmesystemer er at de krever en høy temperatur under varmeavgivelsen. Dette gjør varmepumpen mindre effektiv. En fordelen er at investeringene blir lavere, og at den lettere kan utnytte varmepumpens muligheter for kjøling (airkondition). Luft-til-vann varmepumer kombinerer fordeler som finnes i luft-til-luft systemer med fordeler som finnes i vann-til-vann system.
Det er mange måter og spare strøm på - 4. Alternative varmekilder
4. Alternative varmekilder

Først når de andre stegene er tatt, får du maksimal gevinst av å investere i alternative varmekilder. De grunnleggende tiltakene gjøres gjerne i forbindelse med nybygg, oppussing eller rehabilitering. Alternative energikilder kan være aktuelle også for de som ikke skal gjøre større endringer i boligen. Vurder hvor avhengig du ønsker å være av strøm og uforutsigbare strømpriser. Moderne vedovner og pelletskaminer og ulike typer varmepumper er energieffektive alternativ til elektrisk oppvarming.

Vannbåren varme gir høy komfort, kan legges i gulv eller som radiatorer, og bør knyttes til en varmepumpe eller pelletskamin.

Varmepumpe
En varmepumpe utnytter solvarme som ligger lagret i naturen. Temperaturen i fjell, jord eller sjø er stabil og ligger på 4-7 grader. En varmepumpe henter opp og forsterker denne varmen før den blåses inn i boligen. Det finnes også varmepumper som utnytter temperaturen i uteluft. En varmepumpe betegnes utfra hvor den henter varmen fra. Henter den varme fra uteluften, kalles den en luftvarmepumpe. Henter den varme fra berggrunnen kalles den en bergvarmepumpe osv. I dag kan du velge mellom luft-, berg-, sjø-, jord- og avtrekksvarmepumper. En varmepumpe innebærer en investeringskostnad, men fører samtidig til lavere strømutgifter til oppvarming og varmt vann. En varmepumpe er svært godt egnet som oppvarmingskilde for vannbåren varme. Vannbåren varme vil si at boligen varmes opp av varmt vann som sirkulerer i rør i gulvene eller i radiatorer. Dette gir en behagelig oppvarming og godt inneklima.

En varmepumpe kan også kombineres med luftbåren varme. Da blåses varm luft ut i boligen ved hjelp av en vifte. Viften kan installeres med filtre som reduserer støv og partikler i lufta.

Det sterkeste argumentet for å investere i varmepumpe er energisparing: Avhengig av type pumpe kan du spare 20-60 prosent av strømmen som brukes til oppvarming av bolig og varmt vann. Alle typer varmepumper bør kombineres med en supplerende oppvarmingskilde for bruk på de kaldeste dagene, som for eksempel vedfyring eller elektrisk oppvarming.

Sparer penger
En varmepumpe kan levere varme til 1/3 av prisen sammenliknet med kun elektrisk oppvarming. Det du sparer på lavere strømutgifter er med på å spare inn investeringskostnadene knyttet til varmepumpen. En varmepumpes lønnsomhet vil avhenge av flere faktorer: Boligens størrelse, utforming, oppvarmingssystem, type varmepumpe og forutsetningene for installering av varmepumpe der boligen ligger. En leverandør vil kunne gi deg mer detaljert informasjon om spareeffekt og lønnsomhet.

Biobrensel
Biobrensel er et miljøvennlig og effektivt alternativ til elektrisk oppvarming. Å bruke ved til oppvarming i Norge er naturlig fordi vi har rik tilgang på biobrensel av høy kvalitet. Over 80 prosent av alle norske boliger har mulighet til å fyre med ved og 25 prosent av alle norske boliger har vedfyring som viktigste oppvarmingskilde. I det siste har pellets dukket opp som et effektivt alternativ til tradisjonell vedfyring.

Fyring i ovn utgjør den vanligste formen for oppvarming med ved i boliger. Nye ovner utnytter om lag 80 prosent av energien i veden. Har du en gammel vedovn, kan du oppnå mer varme og spare vedutgifter ved å bytte til en nyere variant. Vedfyring i peis er mest for kosens skyld, ettersom en peis utnytter kun 15-20 prosent av varmen i veden.

Pellets gir mye varme for pengene
Pelletskaminer gir god forbrenningseffekt og utnytter hele 80 prosent av energien i brenselet. En pelletskamin fyller seg selv og brenner døgnkontinuerlig uten særlig behov for tilsyn. Temperaturen reguleres med en romtermostat og dette gir en jevn og behagelig temperatur. I likhet med ved er fyring med pellets en svært miljøvennlig form for oppvarming.

Velegnet for sentral oppvarming
Biobrensel kan også benyttes til sentral oppvarming av bolig via fyrkjel. Det finnes egne fyrkjeler både for ved og for pellets. En ved- eller pelletskjel må stå i et eget fyrrom i boligen. Fyrkjelen varmer opp vann til et vannbårent varmeanlegg og til varmt tappevann.

Miljøvennlig alternativ
Bruk av biobrensel er en miljøvennlig oppvarmingsmetode. Selv om forbrenning av biobrensel gir utslipp av CO2, gir det ikke økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren totalt. Trær og planter binder opp CO2 når de vokser. Når trærne dør frigis CO2-en igjen. Dette skjer enten treet råtner eller brennes. Så lenge det hele tiden plantes nye trær, blir CO2-konsentrasjonen i atmosfæren konstant.

Solvarme
Alle hus får gratis varme fra sola. I Norge kan omtrent 20 prosent av oppvarmingsbehovet i boligene dekkes av sola som skinner inn gjennom vinduene. Det er mulig å utnytte en større andel av solvarmen dersom huset planlegges for det.

De viktigste prinsippene er å orientere de største vinduene mot sør, sørøst eller sørvest, og bruke tunge materialer innvendig som kan lagre overskuddsvarme og begrense temperatursvingningene i huset. Det er også viktig å isolere godt slik at ikke varmen tapes fort ut igjen. Store vinduer mot sør og god isolering kombinert med gulvvarme kan imidlertid skape problemer med for høye temperaturer. Temperaturstyring er da viktig, slik at gulvvarmen raskt skrus av når sola skinner.

For å utnytte så mye som mulig av varmen fra sola i den delen av året vi har bruk for den, er det nødvendig å orientere vinduene mot sola. Det kan imidlertid i store deler av landet føre til for mye varme om sommeren. Dette kan enten løses med stort takoverheng eller bruk av persienner.

Varm vannet med sola
Sola kan også brukes til oppvarming av vann i en solfanger. En solfanger består av en svart plate som absorberer solvarme og overfører den til vann som passerer i rør på baksiden. Det varme vannet transporteres til en lagertank hvor det kan ettervarmes til riktig temperatur. Nesten alt vannet som en husholdning bruker i sommerhalvåret kan varmes med solvarme.

Sola kan også dekke en stor del av den varmen vi trenger til vannbåren gulvvarme om våren og høsten. I den sørlige delen av Norge kan solvarmen dekke opptil 50 prosent av forbruksvannet og 30 prosent av varmen til vannbåren gulvvarme.

Solvarmesystem må i Norge alltid kombineres med en annen varmekilde for å sikre tilstrekkelig oppvarmingskapasitet i vinterhalvåret.

Olje
Olje er en ikke-fornybar energikilde som ikke bør brukes til boligoppvarming, ettersom brenning av olje fører til miljøskadelige utslipp. Når olje forbrennes, slippes det ut både CO2, SO2 og NOx. Den største miljøpåvirkningen forårsakes av CO2-utslippet, som ikke kan renses bort.

klikk her for å søke etter leverandører

Søk etter utstyrsleverandører: