Boligoppvarming med
vannbåren gulvvarme

Vannbåren varme er oppvarmingssystem som består av et varmedistribusjonsnett av rør i gulv eller radiatorer, og en sentral varmeproduksjonsenhet som varmer opp det vannet som sirkulerer i rørene. Vannbåren varme gir god komfort, samt mulighet for å benytte ulike energiformer.

Her i landet har vannkraften bidratt til at elektrisk oppvarming har vært et naturlig førstevalg i boliger i mange år. Nå har vi imidlertid kommet i den situasjon at vår egenproduserte elektrisitet ikke lenger dekker vårt eget forbruk i perioder med lite nedbør. Samtidig øker mulighetene for eksport av elektrisitet.

Myndighetene satser derfor ytterligere på nye fornybare energikilder. For å benytte denne energien til boligoppvarming, vil vannbåren varme i de fleste tilfeller være en forutsetning.

Komfort

Ved nybygg eller ved omfattende rehabilitering vil det være lønnsomt å satse på et energifleksibelt system i form av vannbåren varme, enten som radiatorvarme, eller lavtemperert gulvvarme. Ved etablering av gulvvarme benyttes diffusjonstette og aldringsbestandige plastrør som støpes ned i betonggulv eller legges i trebjelkelag og som gir komfortabel og stabil varmefordeling i boligen. Dette er lavtemperaturanlegg der arbeidstemperaturen på vannet er ca 25-35 grader. Med såpass lave temperaturer er oppvarmingssystemet svært skånsomt for alle typer gulvbelegg - også gulvbord i heltre. Samtidig gir systemet tilstrekkelig komfortvarme under alle forhold. Faktisk er det slik at man i rom med gulvvarme kan redusere temperaturen med en grad eller to sammenlignet med tradisjonell oppvarming, uten at man opplever rommet som kjøligere.

På samme måte som ved radiatoroppvarming, kan også gulvvarmesystemene legges slik at hvert rom får sitt individuelle system som reguleres etter rommets behov, uavhengig av de øvrige rom i huset. Rørslyngene legges med egne kurser for forskjellige rom eller områder. Kursene styres individuelt etter varmebehovet. Vannbårne varmeanlegg kan også reguleres automatisk med eller uten nattsenking for jevn varme uavhengig av utetemperaturen.

Med gulvarme ligger oppvarmingsanlegget skjult. Dette gir frihet med tanke på innredning og møblering. Varmen blir jevnt fordelt over gulvflaten og temperaturen blir høyere ved gulvnivået enn i rom med veggmonterte varmekilder. Dette er viktig for det generelle velvære, og særlig viktig for barnas inneklima, ettersom mye av barns lek foregår på gulvet. Vannbåren varme anbefales også av Norges Astma- og Allergiforbund.

Varmekilde

Med et vannbårent varmeanlegg sikres en komfortabel og jevn oppvarming som gir mulighet for ulike oppvarmingsalternativer. En sentral oppvarmingsenhet gir varme til hele boligen via det vannbårne anlegget, og en sirkulasjonspumpe sørger for at vannet fordeles ut i rørnettet. Har man først valgt vannbåren varme, vil det i utgangspunktet være naturlig å satse på en oppvarmingsenhet som kan veksle mellom ulike energikilder, der elektrisitet oftest vil være den ene.

Alternativene som anlegget kan veksle mellom, vil være bioenergi og olje. Videre kan slike anlegg utvides til å hente inn gratisvarme gjennom solfangere og/eller varmepumper. Begge deler vil kunne gi positive utslag på fyringsbudsjettet.

Det er fullt mulig å kombinere oppvarming av forbruksvann og vannbåren varme. Varmtvann og romoppvarming utgjør ca 70 % av boligens totale energibruk. Har man først installert det vannbårne varmedistribusjonssystemet, har man full fleksibilitet til å velge den energiformen som er billigst. Ulike løsninger kan kombineres, og man er dessuten forberedt på å kunne ta i bruk ny teknologi som stadig dukker opp på markedet.

Installasjon og kostnader

Ved montering av gulvvarme legges gjerne vannrørene ned i et godt isolert påstøp på betongsålen. Vannbåren gulvvarme egner seg også meget bra for legging i trebjelkelag i etasjeskillere. Plastrør med en diameter på vanligvis 12-20 millimeter legges i sløyfer med ca tre meter rør pr kvadratmeter. For best varmekomfort vil det lønne seg å legge rørsløyfen slik at vannet tilføres rommet langs ytterveggene, og returen går fra den delen av rommet der varmebehovet er minst. Der det er store vindusflater, er det lurt å legge rørene tettere langs fasaden for å motvirke kaldraset fra vinduene. Leggemønsteret av rørene bør med andre ord planlegges slik at komforten og økonomien blir gunstigst mulig.

Er det snakk om rehabilitering av eksisterende hus, kan vannbåren oppvarming med gulvvarme også være et alternativ. I de fleste tilfelle blir gulvnivået hevet ca fem centimeter. Dette innebærer at rørsløyfene legges oppå eksisterende gulv i eksempelvis trinnlydplater som både varmeisolerer og demper lyd mellom etasjer. Nytt gulvbelegg legges oppå.

Det er viktig at vannbåren gulvvarme ikke forveksles med radiatoroppvarming, som også er et vannbårent system. Radiatoroppvarming krever høyere vanntemperatur og kan være noe dyrere enn vannbåren gulvvarme. Dette er imidlertid avhengig av flere faktorer og kan ikke sies generelt.

Ved nybygg vil et vannbårent gulvoppvarmingssystem på lang sikt komme like gunstig ut prismessig sammenlignet med direktevirkende elektrisk gulvoppvarming som varmekabler eller varmefolie.

Energifleksibilitet

Har man etablert et energifleksibelt vannbårent anlegg, som kan kobles over fra en energibærer til en annen, står man godt rustet til å møte variable priser, det være seg på elektrisitet så vel som på andre energiformer som olje- og bioenergi. Også der man bare har elektrisitet som varmekilde, kan brukeren selv påvirke avhengigheten til elektrisitetsleverandøren i situasjoner med prisvariasjon over døgnet. Med et varmelager, f.eks i form av en stor varmtvannstank på 300-800 liter, kan man lagre varme. Varmelager vil også være nyttig ved bruk av varmepumpe eller solvarme.

Prisene på elektrisitet ha øket kraftig i den siste tiden og ingen kan si hvordan energiprisene vil utvikle seg i årene som kommer.

Et energifleksibelt varmeanlegg gir deg mulighet til å veksle mellom ulike energikilder, dermed vil du alltid kunne bruke den energien som er billigst. Den beste løsningen med tanke på energifleksibilitet er derfor et vannbårent anlegg. Oppvarmingssystemet består av en sentral varmeproduksjonsenhet, f. eks. olje-, elektrokjel eller varmepumpe, som varmer opp vannet som sirkulerer i rør (varmedistribusjonsnett) og igjen avgir varmen til rommene via rør i gulv eller radiatorer.

Behagelig komfort

Ved nybygg eller ved omfattende rehabilitering vil det være lønnsomt å satse på et energifleksibelt system i form av vannbåren varme, enten som radiatorvarme, eller lavtemperert gulvvarme. Ved etablering av gulvvarme benyttes diffusjonstette og aldringsbestandige plastrør som støpes ned i betonggulv eller legges i trebjelkelag, som gir komfortabel og stabil varmefordeling i boligen. Dette er lavtemperaturanlegg der arbeidstemperaturen på vannet er ca. 25-35 grader. Med såpass lave temperaturer er oppvarmingssystemet svært skånsomt for alle typer gulvbelegg, også gulvbord i heltre. Samtidig gir systemet tilstrekkelig komfortvarme under alle forhold. Faktisk er det slik at man i rom med gulvvarme kan redusere temperaturen med en grad eller to sammenlignet med tradisjonell oppvarming, uten at man opplever rommet som kjøligere.

Gir godt inneklima

Med gulvvarme ligger oppvarmingsanlegget skjult. Dette gir frihet med tanke på innredning og møblering. Varmen blir jevnt fordelt over gulvflaten, og temperaturen blir høyere ved gulvnivået enn i rom med veggmonterte varmekilder. Dette er viktig for det generelle velværet, og særlig viktig for barnas inneklima, ettersom mye av barns lek foregår på gulvet. Vannbåren varme anbefales også av Norges Astma- og Allergiforbund.

Slik fungerer varmepumpe

En varmepumpe henter gratis-energi fra omgivelsene. Ved hjelp av tilført elektrisk energi økes temperaturnivået slik at energien kan utnyttes til oppvarmingsformål. Kilder for varmepumpe kan være sjøvann, grunnvann, jord, fjell, prosessvarme, ventilasjon og uteluft eller kloakk. Forenklet kan vi si at med varmepumpe «hentes» 2/3  av energibehovet fra naturen og kun 1/3  tilføres i form av strøm vi betaler for.

Energifakta

- Ca. 55-60 prosent av energiutgiftene i en bolig går til oppvarming

- Ca. 20 prosent til tappevann.

- Ca. 20 prosent til lys og elektriske apparater

Vannbåren varme og varmepumpe

- Har man installert et vannbårent system i huset står man fritt til å velge energikilde til oppvarming.

- Varmepumpe ”henter” miljøvennlig energi rett ut av naturen og vil være et lønnsomt alternativ til oppvarming med olje eller elektrisitet.

- Ved hjelp av 1/3 del elektrisitet klarer en varmepumpe å «pumpe» temperaturen opp til en høyere temperatur, blant annet til oppvarmingsformål, slik at 2/3 del av boligens behov for oppvarming hentes  «gratis» fra omgivelsen.

- Varmepumper er relativt dyre i anskaffelse, men billige i drift. Der hvor forholdene ligger til rette for det, vil et godt planlagt varmepumpeanlegg være en lønnsom investering.

- Med en energipris på ca. 50-60 øre per kilowatt time (kWh), vil en investering for en normal enebolig kunne være inntjent i løpet av 4-8 år. Deretter vil du kanskje ha en besparelse på 6000-10000 kroner i året.

- Har du en eldre oljefyr som må byttes eller rehabiliteres, er installasjon av varmepumpe veldig ofte et lønnsomt alternativ. Øker energiprisen, blir investeringen enda mer lønnsom.

Solide støtteordninger

Ta kontakt med ditt lokale Enøk-senter og få informasjon om hvilke støtteordninger som gjelder for installasjon av vannbåren varme med varmepumpe. I Oslo gis det tilskudd gjennom Enøkbedriften. Det dekkes opptil 30 % av kostnadene for installasjon av varmepumpe. I tillegg gis det tilskudd til distribusjonssystemet for vannbåren varme under forutsetning av at fornybar energi som varmepumpe, solenergi eller fjernvarme blir brukt som hovedoppvarmingskilde (kr 40,- per m_ oppvarmet areal).

Evelin Kynbråten, som er energirådgiver ved Enøksenteret Oslo, mener nordmenn sløser ”hemningsløst” med strøm - fordi det i lang tid har vært en rimelig energikilde. Å bruke 20 minutter i dusjen synes hun er unødvendig når man kan klare seg med 5 minutter. Hun lurer dessuten på hvorfor utelamper må stå på hele døgnet, også på en solfylt sommerdag. I fremtiden spår energirådgiveren at strøm vil bli dyrt også i Norge. - Vi har allerede i år merket en kraftig oppgang i energiprisene, som gjør at vi må tenke nytt, sier hun. - Norge vil i fremtiden bruke mer strøm enn det vi klarer å produsere. Kjernekraftverk er ikke aktuelt her til lands, gasskraftverk og kjøp av strøm fra andre land betyr store CO2 –utslipp - så vi må tenke energisparing.  Høyverdig, ren elektrisitet må prioriteres til datamaskiner, lys, motorer osv., mens man til boligoppvarming og varmtvann bør bruke mer miljøvennlige energikilder. Installasjon av vannbåren varme gir muligheten til dette. I dag kan vi gledelig konstatere at 25-30% av alle nyhus som oppføres i Norge installerer vannbåren varme. Tallene vil ytterlige øke, mener energirådgiveren.

Fakta om vannbåren varme

• Tradisjonelt har det vært radiatorer som har sørget for selve oppvarmingen i vannbårne systemer. Nå er varmerør i gulvet i ferd med å overta deres rolle. Selve prinsippet er det samme, men gulvvarme har flere fordeler.
• Gulvvarme hindrer transport av støv og sikrer et godt inneklima.
• Med gulvvarme kan innetemperaturen senkes uten at det går ut over komforten.
• Rommene varmes opp like mye overalt.
• Lav temperatur på vannet som sirkuleres, gir en mer effektiv utnyttelse av solvarme og varmepumper.
• Systemet er skjult, og du kan møblere som du vil.

Energirådgiver Evelin Kynbråten ved Enøksenteret Oslo anbefaler bruk av varmepumpe til boligoppvarming, fordi det er en lønnsom og miljøvennlig energikilde. Luft/luft-varmepumper er et enklere og  billigere alternativ til varmepumper tilknyttet vannbåren varme.

Energirådgiverens tips