Strømforbruk 

Rundt regnet 50 øre koster det å sitte foran fjernsynsapparatet en hel kveld. Dersom du klarer deg uten mat og drikke, vel å merke. Det kan være mange grunner til heller å lese en bok, eller røre på kroppen, men strømprisen er altså ikke noe argument for å slå av TV'en.

Prisen er heller ikke noen god unnskyldning for å gå rundt i skitne og illeluktende klær. En klesvask krever ikke mer enn 0,8 kilowattimer, og når strømmen koster en krone og 20 øre, nettleie inkludert, koster en vask nokså nøyaktig én krone.

Her er det altså penger å spare for den som orker. Kroppsvask i kaldt vann er neppe noen utbredt øvelse i dag, men den som vil prøve noe nytt kan forsøke kald avrivning: Enten en kort, kald dusj, eller frottering med håndkle dyppet i kaldt vann. Metoden fremholdes som karakterstyrkende i mer enn én guttebok. I tillegg sparer du 350-900 kroner dersom du klarer deg uten varm dusj i hele vinter, sammenlignet med dem som dusjer en gang daglig.

Et mindre krevende sparetiltak vil være å tørke tøy på stativ i stedet for i trommel. En runde med tørketrommel koster 3,60 kroner, så dersom du har tid og plass er det en enkel sak å spare noen hundrelapper på klestørkingen.
1700 kroner ekstra
Den typiske Oslo-husholdningen bruker 12000 kWh i året, og rundt 40 prosent av dette i årets tre første, kalde måneder. Hvis du er helt typisk, og strømprisen holder seg like høy som nå, vinteren ut, vil neste strømregning bli omtrent 1700 kroner høyere enn i fjor på samme tid.

Hvis du har en større bolig og større forbruk av strøm, vokser ekstraregningen. Samtidig blir muligheten for å stenge av rom og spare strøm større.

I sum står all verdens husholdningsapparater, fra kjøleskap til elektrisk boksåpner, for mellom en femtedel og en fjerdedel av energibruken i en normalhusholdning, ifølge Enøk-senteret. De store strømslukerne er oppvarming, som stort sett står for mer enn halvparten av energibruken, og varmtvann, som tar omtrent en fjerdedel.

BORTSETT FRA SOLPANELENE på taket er det ikke mulig å se at huset til familien Høystad i Asker er spekket med strømsparende teknologi.

Å spare strøm, uten å gi avkall på moderne komfort, krever langsiktig planlegging. Det nytter ikke å tenke som politikerne og satse på panikktiltak hvert tredje år når strømkrisa irriterer velgerne.

– Selv om det er lettere å tenke energi fra grunnen av når man bygger nytt, er det mye man kan få til også i gamle hus. Men det er nødvendig med kreativitet, engasjement og stahet, for energisparing i Norge er fremdeles mest prat og teorier. Som ivrig miljøverner og ansatt i Naturvernforbundet, kunne jeg ikke bo i et strømslukende hus uten å foreta meg noe. Ulempen er at miljøvennlig energi aldri har kommet lenger enn til akademiske miljøer i Norge, i motsetning til i Danmark, Sverige og en del andre land, der de har lang erfaring med å omsette teori i praksis, forteller Dag Arne Høystad.

Hvem visste vel at solenergi fungerer selv på kalde dager her nord?

Fra strøm til sol

– Da vi overtok huset, lå strømforbruket på svimlende 40 000 kWh årlig. Målet er å komme ned på 4000 kWh per år, noe som fremdeles er ganske høyt sammenliknet med det som er vanlig i Danmark, sier Høystad. Familiens hus er på 220 kvadratmeter, fordelt på et hundre år gammelt hus med et påbygg fra 70-tallet. Ingen av byggene tilfredsstilte dagens krav til isolering.

Uansett hus finnes det ingen snarveier for å kutte energiforbruket.

– Det første vi gjorde, var å isolere bedre. Den gamle delen hadde ingen isolasjon i det hele tatt, og heller ikke den nye delen var særlig godt isolert, forteller Høystad. Neste skritt var å se på alternative oppvarmingskilder. Huset hadde en stor fordel, nemlig en gammel oljefyr.

– Oljefyren ble selvsagt kastet ut, men radiatorene med vannbåren varme ga oss mange valgmuligheter, sier Høystad. Og valget falt på noe så utradisjonelt som solvarme i kombinasjon med mer tradisjonell vedfyring.

– I Danmark fant vi en peisovn med en innebygd vanntank. Når vi fyrer, går omtrent halvparten av varmen direkte ut i rommet, mens resten fordeles i huset via radiatorene. En del av varmen kan også lagres i en stor vanntank i kjelleren, forklarer Høystad, og peker på to rør bak ovnen der det sirkulerer vann.

Myten om at det er lite å hente på solenergi i Norge, blir grundig motbevist. For straks sola titter fram, leverer solpanelene varme til vanntanken i kjelleren, selv om det er kuldegrader i luften.

– Vi har montert to moderne vakuum-solpaneler på taket. Med styringssystemet kostet de 30 000 kroner for to år siden. De leverer varme til 50 øre per kilowattime, altså lønnsomt i forhold til strøm. Vi kjøpte panelene fra Irland, men det er nå mulig å få dem fra Kina for halvparten av den prisen vi betalte. Da begynner det virkelig å lønne seg. Solpanelene leverte hele 4000 kWh i fjor som var første driftsår, så investeringen er bra både for lommebok og miljø, fastslår Høystad.

Fordelen med solpanelene er at de er datastyrte og vedlikeholdsfrie. Vedfyringen krever fremdeles en innsats både med hogging og opptenning, men belønningen er billig energi og peishygge.

– Vedfyringen ga 5000 kWh i fjor. Isolasjon, alternativ energi og bedre energistyring har så langt halvert strømforbruket, sier Høystad. Dermed gjenstår det fremdeles en del for å nå målet om 90 prosent reduksjon i strømforbruket. Skal målet nås, må det tas i bruk enda flere utradisjonelle løsninger, noe som krever nytenking.

Kraftløse hoder

Energisparing begynner i hodet. Dessverre er ikke hodene hos håndverkere, byråkrater og folk flest innstilt på alternative løsninger.

– Den største utfordringen har vært å tenke nytt, og ikke minst få håndverkere til å gjøre ting litt annerledes enn de pleier. I tillegg er den generelle kompetansen omkring alternativ energi nesten ikke eksisterende i Norge. Dermed finnes det få rørleggere, elektrikere og andre som vet hvordan ting skal gjøres. I tillegg er det vanskelig å skaffe nødvendig utstyr. Vi har vært nødt til å handle i Danmark, Sverige og Irland. Ovnen kommer fra Danmark, og den er merkelig nok kun godkjent for bruk uten oppvarming av vann i Norge. Brannvesenet mente likevel at den var helt trygg til vårt bruk, og ga oss en muntlig godkjennelse.

Styringssystemene for regulering av temperatur og fordeling av varmtvann, måtte vi handle i Sverige, forteller Høystad. Nå klekker han ut nye ideer for å kutte strømforbruket ytterligere.

– Vi har store vindusflater mot syd i den nye delen av huset. Disse fungerer som passive solfangere vår og høst når sola står lavt. Dessverre forsvinner mye av varmen ut når sola går ned. Vinduene er modne for utskifting, og de skal erstattes med energiglass som isolerer langt bedre, slik at vi tar vare på mer solenergi. I tillegg skal vi isolere veggene i den nye delen bedre. For å skaffe mer varmt vann, skal vi montere flere solfangere på taket, sier han.

Men skal målet på 90 prosent kutt i strømforbruket nås, må det mer til.

Kreativ sparing

Vaskemaskinen er også en strømsluker.

– I stedet for å varme opp vaskevannet med strøm, skal vi nå bruke vann varmet av sol eller vedfyring. Dette skal skje automatisk ved at en ventil slipper inn varmt vann de første ti minuttene. Deretter snur ventilen, slik at maskinen bruker kaldt vann til skylling. Et annet prosjekt er å montere en varmeveksler på avløpet i dusjen, slik at det lunkne avløpsvannet forvarmer kaldvannet som går til dusjen. Dette halverer energiforbruket i dusjen. Selv om en norsk produsent designet et slikt produkt på 70-tallet, må slike varmevekslere nå kjøpes fra Nederland. Prisen er et par tusenlapper, noe som raskt tjenes inn, sier Høystad.

Norsk energipolitikk er han ikke imponert over.

– Langsiktighet og forutsigbarhet er viktig. Derfor er det bedre med stabile støtteordninger over tid, slik at folk har noe å planlegge ut ifra. I tillegg er langsiktighet viktig for å bygge opp kompetansen på utradisjonelle energiløsninger hos leverandører og håndverkere, sier Høystad.

FOR HVER KILOWATTIME du varmer opp boligen din, betaler du nå nesten én krone. De rundt to millioner husholdningene her i landet, bruker gjennomsnittlig 25 000 kroner per år i strømutgifter. To tredjedeler av strømbruken vår går til oppvarming av bolig og vann. Vi bruker faktisk mer strøm i Norge i dag enn vi produserer selv.

- Nasjonen er i konstant underbalanse, opplyser energirådgiver i Norsk Systemplan og ENØK AS (Norsec), Øistein Qvigstad Nilssen.

Og dette vet vi, ettersom nettene blir lengre og kulda trekker inn. Det varmes og fyres i de tusen hjem. Men mens vi inntil nylig har hatt store mengder fornybar vannkraft å ta av og dermed ikke har trengt å tenke i retning av alternative energikilder til oppvarming, er situasjonen i dag en helt annen. Produksjonen av vannkraft har stagnert. Og strømprisen økte med nesten 5 prosent bare fra andre til tredje kvartal i år. Ganske bemerkelsesverdig, med tanke på at tredje kvartal innehar årets varmeste måneder. Og verre kan det bli.

Vi fortsetter å øke forbruket vårt. Løsningen blir import av energi fra utlandet. Norge er den nasjonen i verden som bruker mest strøm til oppvarming. Det er kanskje på tide å tenke litt nytt.

Raskt overblikk

Å greie å redusere strømbruken vår, handler om å varme opp husene med noe annet enn strøm, som hovedsakelig bør være forbeholdt husholdningsapparater og belysning.

Vi oppfordres til å isolere huset og se på alternative varmemuligheter. Men før du tenker alternativt, bør du uansett få en oversikt over hva du faktisk bruker av strøm, og deretter se hvordan du kan spare på varmen uten at unødvendige kilowatt siger ut vinduene.

Første steg blir derfor å kartlegge ditt egentlige strømbehov for å se om du bruker mer strøm enn du faktisk behøver. Deretter kan du regulere forbruket ved hjelp av varmestyring.

Styr varmen

For å holde en viss kontroll med hvor mye strøm du bruker til oppvarming, kan du sørge for termostatstyring ved hver varmekilde, eller enda bedre; ved hjelp av større styringssystemer for hele boligen. Sparepotensialet er større hvis du har mulighet til å regulere varmen i hvert rom. Med et automatisk system kan du regulere varmen eller skru den av og på etter behov. Slike systemer tar også hensyn til endringer i utetemperaturen. Med varmestyring utnytter du strømmen effektivt, og sørger for temperaturer tilpasset døgnrytmen og oppvarmingsbehovet ditt. Varmesystemer kan skaffes fra de helt enkle som styrer ovnene, til mer avanserte som styrer all energi i form av varme, lys, ventilasjon, alarm og solavskjerming. Slik reduseres boligens strømforbruk til oppvarming før du eventuelt gjennomfører andre tiltak.

For mange husstander som kun har tilgang til elektrisk oppvarming, kan installering av alternative varmekilder bli et kostbart prosjekt. Da er varmestyring en smart måte å få kontroll over energibruken på. Det skal nemlig ikke mer til før mengden strøm du bruker til oppvarming blir vesentlig redusert.

Isoler og tett vinduene

Neste steg i prosessen blir å redusere energitapet. Det gjøres best ved å bedre boligens evne til å holde på varmen. Øker du isolasjonen og vinduenes isoleringsevne, utover det som er minstekravet, er allerede mye gjort. Men husk at har du et ekstra tett hus, kreves god ventilasjon. Hus fra 1960 og –70-tallet bør etterisoleres. Isolasjonen bør tettes rundt vinduer, dører og langs gulv. Et ekstra lag med isolasjon kan også legges på et eventuelt kaldtloft og i kjellertak, rimelige tiltak som er overkommelig for de fleste.

Spar flere tusen

Når isolasjonen er sikret, kan neste steg være varmegjenvinning. Gjenbruk av varmen i ventilasjonslufta, kan fort redusere fyringsutgiftene til det halve i forhold til ved bruk av mekanisk ventilasjon uten varmegjenvinning. Det bør likevel tilføyes at det er lettest å installere balansert ventilasjonssystem ved nybygg eller større rehabiliterings- og oppussingsprosjekter.

Prinsippet ved varmegjenvinning er at du ikke slipper ut lufta før du bruker varmen på nytt. Det gjør du ved at den lufta som sendes ut, avgir varme til lufta som sendes inn igjen. Metoden forutsetter altså et ventilasjonssystem som trekker varmen ut av den brukte lufta, og overfører den til frisk luft før denne sirkulerer i boligen. Systemet gir god luftkvalitet og sørger for godt inneklima, ikke minst for allergikere.

Prosessen foregår ved hjelp av to vifter. To separate luftstrømmer går dermed inn og ut av boligen gjennom en varmeveksler som fører varmen tilbake til boligen uten å resirkulere den brukte lufta. Ifølge Sintef Byggforsks beregninger, vil du med et varmegjenvinningsanlegg i en enebolig på 170 m2 i Oslo-området redusere strømbruken med ca 5000 kWh i forhold til når du har sentralavtrekk med vifte. Dette gir faktisk en innsparing på strømregningen på bortimot 5000 kr med dagens strømpris og det reduserte varmetapet gjør at behovet for elektrisk oppvarming blir kraftig redusert. Ved balansert ventilasjon vil det meste av varmetapet skyldes eventuelle energilekkasjer i bygningskonstruksjonen, som vinduer, vegger og dører.

Ikke for alle

I to av tre nye boligprosjekter tilbys bare mekanisk ventilasjon, og i bare ett av tre tilbys ventilasjon med varmegenvinning som standard. Mekanisk avtrekk består av vifter på kjøkken og bad som suger ut luft og fuktighet, med tilførsel av frisk uteluft via ventiler i veggen eller over vinduene. Her blir ikke varmen i utblåsingslufta utnyttet, og bare kråka får glede av den.

En del av disse boligprosjektene er imidlertid i kommuner hvor utbyggere er pliktet å kople seg på fjernvarmesystemet.

- Det har likevel helt klart vært en økning av installasjon av varmegjenvinningsanlegg blant forbrukere, opplyser doktor ingeniør i Sintef Byggforsk, Peter G. Schild.

Det lønner seg helt klart å velge balansert ventilasjonssystem med varmegjenvinning fremfor mekanisk ventilasjon uten gjenvinning. Jo større boligen er, jo mer sparer du på varmegjenvinning ved balansert ventilasjon.

Tenk alternativt

Neste punkt blir å klarlegge hvilken varmekilde som egner seg best for deg og din bruk. Hele 70 prosent av norske husstander benytter elektrisk oppvarming som hovedvarmekilde. Selv om du sparer fyringsutgifter ved hjelp av varmegjenvinning, kan alternative varmekilder sørge for ytterligere besparelser på miljø og lommebok. Og hvis du ikke skal bygge nytt hus eller totalrehabilitere boligen din, er det flere alternative oppvarmingsmuligheter som kan bidra til å redusere strømforbruket.

Vedfyring er et aktuelt alternativ for mange. Dette er en miljøvennlig form for oppvarming som ikke bidrar til drivhuseffekten. Men vær obs på at vedfyring forårsaker utslipp av partikler til nærmiljøet. Feil fyring gir dessuten mer utslipp enn nødvendig.

Bruk derfor nye, rentbrennende ovner. De er mye mer miljøvennlige og energieffektive. Pelletskaminen gir varme ved hjelp av trepellets i form av tørket, sammenpresset flis. En pelletskamin består av en egnet tank som etterfylles med trepellets etter behov. Forbrenningen skjer i et lukket kammer som så sprer varmen ut i rommet ved hjelp av en vifte. Kaminen er styrt av en termostat som kan stilles inn etter ønsket temperatur. Mange kan også programmeres til å variere varmeproduksjonen over døgnet. Fordelen med trepellets er dessuten at den utnytter 95 prosent av energien i brenselet.

To i en

Pelletskjelen er en mindre kjent kilde til oppvarming. Den varmer opp vann som sendes rundt i boligen og transporteres i en lukket rørkrets i form av radiatorer eller vannbåren gulvvarme. Den forutsetter at du har et sentralvarmeanlegg som kan dekke hele oppvarmingsbehovet, samt varmt tappevann. Da erstattes mye av strømforbruket. Har du vannbåren varme, men mangler fyrrom, kan du bruke pelletskamin som kombinerer direkte og sentral oppvarming.

Billigst varmekilde?

Moderne vedovner, pelletskaminer og ulike typer varmepumper er energieffektive alternativ til elektrisk oppvarming. Vannbåren varme kan legges i gulv eller radiatorer og knyttes til en lufttil- vann-varmepumpe eller pelletskamin. Vannbåren varme er en god, gammel tradisjonell måte å fordele varmen på som gjerne er vanlig i større hus. Men som bør benyttes mer i boliger generelt. Når du skal vurdere hva som lønner seg for deg, kommer du ikke utenom en labyrint av forutsetninger og muligheter som klima og boligens alder og beskaffenhet, og ikke minst lommebok.

Å skifte til vannbåren varme, bli litt heftig hvis du for eksempel må begynne å bryte opp gulvene. Da er alternativet å investere i en ny, moderne vedovn. Ekstasen blir ikke så rent liten når du oppdager at strømregningen reduseres med flere tusen kroner etter at den fikk plass. Koselig er det også, når kubene spraker mens vinden uler og regnet pisker mot ruta.

Varmepumpa er uansett et godt alternativ for mange- vel å merke litt avhengig av hvordan du regner på investeringen i form av nedbetaling og private kostnader ved installering. Å installere en luft-til-luft-varmepumpe koster mellom 15 000 og 20 000 kroner. Med tanke på at den gir 7000- 8000 kW gratis strøm, er det ganske så lønnsomt. Med nesten en krone per kilowatt, sparer du inntil 8000 kroner i året.

Styrket energinasjon

Å forene energibehovet med miljøforpliktelsene er en evig utfordring. Nasjonen vår vil spare masse energi hvis husholdninger, næringsliv og offentlige virksomheter for alvor går over til mer effektive energikilder.

Forutsetningen er vel å merke flere varmesentraler, bedre distribusjonssystemer for varmen og stabile leveranser av biobrensel. Stortinget har derfor vedtatt å styrke den norske energiforsyningen med flere energikilder. Forsyningen vil også sikres i større grad ved utbygging av produksjonsanlegg for vannbåren varme.

Varmeleveransen skal hovedsakelig baseres på fornybare energikilder som jomfruelige biobrensler, energigjenvinning fra avfall gjennom bio- og deponigass, samt industriell spillvarme og varmepumper.