Gaute Dahl trodde det var et godt tegn at snøen ikke ble liggende
på taket. I virkeligheten var det et sikkert tegn på at en gigantisk
strømregning var på vei. Ved å etterisolere loftet og installere
varmepumper har han redusert strømregningen med mer enn 50 prosent.
Familien Dahl fikk sjokk da de fikk strømregningen etter den første vinteren i nytt hus. Huset, som er bygget i 1965, har et boareal på 300 kvadratmeter over to etasjer og loft med ståhøyde.
- Vi flyttet inn på høsten år 2000. Vårt forbruk av strøm er normalt,
bortsett fra at varmekablene ute hadde stått på hele vinteren uten at vi
var klar over det. Dette utgjorde likevel en liten del av det enorme
strømforbruket som var helt opp mot 70.000 kWh.
Huset var opplagt svært dårlig isolert, slik mange hus fra denne perioden er.
Det var åpenbart at vi måtte gjøre noe, og min kone som er flink med
slike ting, fant fort ut at vi måtte isolere loftet, forklarer Gaute
Dahl.
Våren 2001 startet etterisoleringen. To lag med
isolasjon ble lagt, i motsatt retning til hverandre, ett lag på 10
centimeter og ett på 12.5. -Allerede mens vi jobbet, kunne vi merke at
det ble lunere og
bedre inneklima og betydelige reduserte energiutgifter.
Hele jobben var gjort på tre dager,
og det verste var faktisk å rive ut det gamle gulvet som lå på loftet,
forklarer Dahl. I ettertid har Dahl også installert to luft til
luft-varmepumper og skiftet enkelte vinduer og dører.
- Støtten vi mottok fra Enova var det som fikk oss til å satse på
varmepumper. De fungerer perfekt, men det viktigste var likevel
isolasjon. Kombinasjonen av de to tiltakene har gitt maksimal effekt.
Det hjelper jo ikke å pøse på med mer varme så lenge den forsvinner ut.
Strømforbruket er nå redusert til cirka 28.000 kWh, forklarer han.
- Investeringen var slett ikke stor i forhold til den enorme gevinsten.
Vi rullet ut ca.120 kvadratmeter isolasjon og la gangbroer av sponplater
på deler av loftet . Det var det hele. Med tanke på vinterens
sannsynlige prisrekord på strøm, er dette det smarteste vi noen gang har
gjort, sier Gaute Dahl fornøyd.
Stort potensial i etterisolering
- Varmen kommer alltid til å stige opp. Det er en naturlov. Derfor
starter nesten all form for energibesparing med isolering i tak,
fastslår Øystein Kvam, markedssjef i Glava.
Boliger med kalde loft er bygningsmassen med størst potensial for
etterisolering. På 1960- og 70 tallet hadde Norge rekordhøy bygging av
eneboliger og rekkehus. Langt de fleste av disse ble bygget med såkalt
kaldt loft. Denne bygningsmassen kan enkelt få redusert sitt energibehov
ved etterisolering av loftet.
- Mange huseiere tenker at de bor i et relativt moderne hus, og har ikke
tenkt så mye på behovet for etterisolering. En tommelfingerregel er at
en enebolig skal være så godt isolert at man klarer seg med 20.000 kWh i
året. Jeg tror mange vil bli overrasket hvis de sjekker sitt egentlige
forbruk.
Etterisolering er det enkleste av det enkle. Nesten alle kan gjøre det selv, ved ganske enkelt å rulle ut isolasjon og skjære det til, sier Kvam.
Øystein Kvam snakker varmt om tette hus, et begrep som synes å være
misforstått av mange huseiere som argumenterer med at hus må puste for å
være sunne. Tette hus betyr imidlertid ikke at det ikke er ventilasjon.
Tre punkter er viktige for maksimal energibesparing og godt innemiljø:
- Isolasjon
- Tetthet
- Balansert varmegjenvinning
Tenk riktig rekkefølge
- Når du skal spare energi er det viktig å starte i riktig rekkefølge. I
Enova anbefaler vi alltid å starte med å redusere boligens behov for
oppvarming. Ved å isolere bedre og redusere varmetap fra dører og
vinduer vil du kunne halvere energibehovet. Etterisolering gir både
lavere energiutgifter og bedre komfort, sier Anne Guri Selnæs i Enova.
Miljøvennlig
Enkelte huseiere minnes kløe og ubehag som følge av å ha vært i kontakt
med gammel glassvatt, og kvier seg derfor for å jobbe med isolasjon. -
Dagens materiale kan ikke sammenlignes med glassvatt. Normalt fører det
ikke til ubehag å jobbe med isolasjon, men enkelte kan likevel være
sensible. Da kan med letthet bruke munnbind og tynne plasthansker.
Dessuten er det smart å bruke en såkalt isolasjonskniv. Den gjør at
materialet støver mindre, forklarer Kvam. Redusert fyring er i seg selv
en miljøgevinst, og 80 hele prosent av materialet i moderne isolasjon
kommer fra gjenvinning av flaskeglass.
Dette må du ta hensyn til ved etterisolering:
- Kald tak må opprettholdes. Derfor må man sørge for minimum 5 centimeter lufting langs veggen.
- Kald luft må ikke trenge inn i isolasjonen. Legge derfor vindavdekning over isolasjonen, 1 meter fra veggen og inn på loftet.
- Legg isolasjon to veier, enten krysslagt eller forbandt.
- Gammel leire eller sagflis bør fjernes. Pumpebiler kan enkelt suge dette ut.
- All isolasjon skal ha 1 til to centimeter overmål, slik at det ligger tett inntil.
- Ikke tråkk på isolasjonen. Legg gangbroer.
Dette kan du spare:
- Enebolig bygget 1970
- Takkonstruksjon: Kaldt loft
- Lengde hus: 12 meter
- Bredde hus: 8 meter
- Strømpris: 0,70/kWh
- Utgifter til isolasjon: kr. 7000,-
- Årlig besparelse: 4850 kWh = kr 3395. Investeringen er innspart i løpet av to til tre år
Kilde: Glava september 2006