ENERGITIPS.INFO
HJEM
Energi på hytta
Strømforbruk
Balansert ventilasjon
Varmepumper
Styring av panelovner
Vannbåren varme
Vannbåren varme for miljøet
Fyring med pellets
Varmestyring
Isolasjon
Porebetong
Massive bygg
Sykle isteden for å kjøre bil!
Etterisolering
Luft til vann | Varmepumpe
Sentralt styringssystem
Regulering av temperaturen
Styringssystemer
Plassering av termostat eller regulator
Parafin
Elektrokjel
Energifleksibilitet

 
Etterisolering

Etterisolering ga stor gevinst i gammel enebolig.

Gaute Dahl trodde det var et godt tegn at snøen ikke ble liggende på taket. I virkeligheten var det et sikkert tegn på at en gigantisk strømregning var på vei. Ved å etterisolere loftet og installere varmepumper har han redusert strømregningen med mer enn 50 prosent.
Familien Dahl fikk sjokk da de fikk strømregningen etter den første vinteren i nytt hus. Huset, som er bygget i 1965, har et boareal på 300 kvadratmeter over to etasjer og loft med ståhøyde.

- Vi flyttet inn på høsten år 2000. Vårt forbruk av strøm er normalt, bortsett fra at varmekablene ute hadde stått på hele vinteren uten at vi var klar over det. Dette utgjorde likevel en liten del av det enorme strømforbruket som var helt opp mot 70.000 kWh. Huset var opplagt svært dårlig isolert, slik mange hus fra denne perioden er. Det var åpenbart at vi måtte gjøre noe, og min kone som er flink med slike ting, fant fort ut at vi måtte isolere loftet, forklarer Gaute Dahl.

Våren 2001 startet etterisoleringen. To lag med isolasjon ble lagt, i motsatt retning til hverandre, ett lag på 10 centimeter og ett på 12.5. -Allerede mens vi jobbet, kunne vi merke at det ble lunere og
bedre inneklima og betydelige reduserte energiutgifter. Hele jobben var gjort på tre dager, og det verste var faktisk å rive ut det gamle gulvet som lå på loftet, forklarer Dahl. I ettertid har Dahl også installert to luft til luft-varmepumper og skiftet enkelte vinduer og dører.

- Støtten vi mottok fra Enova var det som fikk oss til å satse på varmepumper. De fungerer perfekt, men det viktigste var likevel isolasjon. Kombinasjonen av de to tiltakene har gitt maksimal effekt. Det hjelper jo ikke å pøse på med mer varme så lenge den forsvinner ut. Strømforbruket er nå redusert til cirka 28.000 kWh, forklarer han.

- Investeringen var slett ikke stor i forhold til den enorme gevinsten. Vi rullet ut ca.120 kvadratmeter isolasjon og la gangbroer av sponplater på deler av loftet . Det var det hele. Med tanke på vinterens sannsynlige prisrekord på strøm, er dette det smarteste vi noen gang har gjort, sier Gaute Dahl fornøyd.

Stort potensial i etterisolering
- Varmen kommer alltid til å stige opp. Det er en naturlov. Derfor starter nesten all form for energibesparing med isolering i tak, fastslår Øystein Kvam, markedssjef i Glava.
Boliger med kalde loft er bygningsmassen med størst potensial for etterisolering. På 1960- og 70 tallet hadde Norge rekordhøy bygging av eneboliger og rekkehus. Langt de fleste av disse ble bygget med såkalt kaldt loft. Denne bygningsmassen kan enkelt få redusert sitt energibehov ved etterisolering av loftet.

- Mange huseiere tenker at de bor i et relativt moderne hus, og har ikke tenkt så mye på behovet for etterisolering. En tommelfingerregel er at en enebolig skal være så godt isolert at man klarer seg med 20.000 kWh i året. Jeg tror mange vil bli overrasket hvis de sjekker sitt egentlige forbruk. Etterisolering er det enkleste av det enkle. Nesten alle kan gjøre det selv, ved ganske enkelt å rulle ut isolasjon og skjære det til, sier Kvam.

Øystein Kvam snakker varmt om tette hus, et begrep som synes å være misforstått av mange huseiere som argumenterer med at hus må puste for å være sunne. Tette hus betyr imidlertid ikke at det ikke er ventilasjon. Tre punkter er viktige for maksimal energibesparing og godt innemiljø:
  • Isolasjon
  • Tetthet
  • Balansert varmegjenvinning
Tenk riktig rekkefølge
- Når du skal spare energi er det viktig å starte i riktig rekkefølge. I Enova anbefaler vi alltid å starte med å redusere boligens behov for oppvarming. Ved å isolere bedre og redusere varmetap fra dører og vinduer vil du kunne halvere energibehovet. Etterisolering gir både lavere energiutgifter og bedre komfort, sier Anne Guri Selnæs i Enova.

Miljøvennlig
Enkelte huseiere minnes kløe og ubehag som følge av å ha vært i kontakt med gammel glassvatt, og kvier seg derfor for å jobbe med isolasjon. - Dagens materiale kan ikke sammenlignes med glassvatt. Normalt fører det ikke til ubehag å jobbe med isolasjon, men enkelte kan likevel være sensible. Da kan med letthet bruke munnbind og tynne plasthansker. Dessuten er det smart å bruke en såkalt isolasjonskniv. Den gjør at materialet støver mindre, forklarer Kvam. Redusert fyring er i seg selv en miljøgevinst, og 80 hele prosent av materialet i moderne isolasjon kommer fra gjenvinning av flaskeglass.

Dette må du ta hensyn til ved etterisolering:
  • Kald tak må opprettholdes. Derfor må man sørge for minimum 5 centimeter lufting langs veggen.
  • Kald luft må ikke trenge inn i isolasjonen. Legge derfor vindavdekning over isolasjonen, 1 meter fra veggen og inn på loftet.
  • Legg isolasjon to veier, enten krysslagt eller forbandt.
  • Gammel leire eller sagflis bør fjernes. Pumpebiler kan enkelt suge dette ut.
  • All isolasjon skal ha 1 til to centimeter overmål, slik at det ligger tett inntil.
  • Ikke tråkk på isolasjonen. Legg gangbroer.

Dette kan du spare:
  • Enebolig bygget 1970
  • Takkonstruksjon: Kaldt loft
  • Lengde hus: 12 meter
  • Bredde hus: 8 meter
  • Strømpris: 0,70/kWh
  • Utgifter til isolasjon: kr. 7000,-
  • Årlig besparelse: 4850 kWh = kr 3395. Investeringen er innspart i løpet av to til tre år

Kilde: Glava september 2006

 
 
  siden er laget av www.kjappenettsider.info - annen informasjon: www.pista.no