Sparetips

Energiøkonomisering - gjerne forkortet til enøk - er tiltak som bedrer trivselen og sparer energi. Enøk gir økt trivsel ved å bedre inneklimaet og gjøre boligen mer praktisk. Enøk er lønnsomt for den enkelte ved at redusert energiforbruk gir lavere strømregninger og øker boligens verdi. Enøk er også lønnsomt for energiforsyningen og samfunnet fordi det betyr at vi slipper å bygge ut mer vannkraft og annen kraft enn strengt tatt nødvendig. Dermed kan enøk-tiltak bidra til å dempe prisøkningen på elektrisk energi for oss alle. Nedenfor finner du generelle råd, via linker, som vil kunne bidra til å minske energiforbruket.

Hvor mye strøm går med ?

Hvor mye energiutgifter en husstand har i løpet av et år, varierer sterkt. Utgiftene vil avhenge av type bolig, hvilke vaner familiemedlemmene har og hva slags energi familien bruker. Prisen på såvel elektrisitet som olje er heller ikke ensartet, men avviker noe mellom de ulike leverandørene og fra landsdel til landsdel.

Noe forenklet kan vi si at:

ENERGIUTGIFTENE = ENERGIFORBRUKET (kWh) X ENERGIPRIS.

Energiforbruket i en bolig er avhengig av en rekke forhold; boligens standard, familiemedlemmenes vaner, oppvarmingsmåte etc. Tar vi utgangspunkt i et hus med elektrisk oppvarming, bygget på én flate og med vanlig god isolasjon, fordeler energibruken seg omtrent slik:

(årsforbruk = 25 000 kWh/år = 100%)

Oppvarming og ventilasjon: 15 000 kWh/år (60%)

Oppvarming av vann: 5 000 kWh/år (20%)

Lys, kjøl og frys, matlaging m.m.: 5 000 kWh/år (20%)

Den største delen av vårt energiforbruk - ca. 60 prosent - går altså med til oppvarming og ventilasjon.

Hva koster strømforbruket ditt ?

Boligens størrelse har stor betydning for forbruket til oppvarming og belysning. Forbruk til varmtvann, vasking og tørking av tøy, oppvask, koking av mat etc., er mest avhengig av antall personer og deres alder. Dersom totalforbruket gjennomsnittlig gjennom et år er basert på ca. 26.000 kWh, og man har en total strømpris på 50 øre/kWh blir totalkostnadene ca. kr. 13.000,- pr. år. Under les mer her kan du ved å klikke på kjør enøk-hjul finne kostnaden ved ulike elektriske apparater i hjemmet ( basert på ovennevte forbruk)

I ovennevte eksempel inkluderer strømprisen kraftpris ( øre per kWh), fastbeløp hos kraftleverandør, overføringstariffer ( fastledd og energiledd), samt offentlige avgifter.

Energisparing i norske hjem utføres i første rekke for å skåne lommeboka, og ikke miljøet. Det viser en undersøkelse fra Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Nordmennn tenker ikke først og fremst miljø når de monterer sparedusjen eller legger tetningslister rundt vinduene.

Utsiktene til å spare penger er den viktigste årsaken til å gjennomføre energisparende tiltak i norske hjem viser en mastergradsoppgave fra Universitetet for miljø- og biovitenskap.

- Samtidig viser studien at informasjon om global oppvarming og effektene av energiforbruk kan endre energibruken i hjemmet i framtiden, forteller Karen Hauge, som står bak undersøkelsen.

Karen Hauge har undersøkt nordmenns motivasjon for energisparing. (Foto: Cicero)

Høyt energiforbruk

Energiforbruket i Norge er blant verdens høyeste, og likevel er det fortsatt økende. Forbruket er høyt selv tatt i betraktning at det er naturlig å bruke mer energi på oppvarming i Norge på grunn av kulda.

Noe av årsaken til at nordmenn sparer mindre på strømmen, kan være at vi tradisjonelt har hatt vannkraft som sentral energikilde. Forbrukerne kan derfor tenke at i Norge har vi ren energi som ikke påvirker den globale oppvarmingen.

Dessuten har kraft tradisjonelt sett vært billig i Norge. Men energien vil ikke komme fra like rene kilder i framtiden.

Begrenset utbyggingsmulighet

- Mulighetene for videre utbygging av vannkraft i Norge er begrenset. Import av kullkraft og bygging av gasskraftverk er aktuelle alternativer for å dekke etterspørselen etter kraft i Norge i dag.

- På denne måten fører energiforbruket i norske hjem til utslipp av klimagasser, forteller Hauge.

Et alternativ til forurensende kraftimport og kraftverkutbygging i Norge, er en reduksjon i energiforbruket i norske husholdninger. Og det er jo klart mest miljøvennlig.

Ren energi er en begrenset ressurs - også i Norge. 

Informasjon har potensiale

Hauges undersøkelse viser at det er stor kunnskap blant befolkningen om global oppvarming generelt. Respondentene svarte at dersom de fikk vite at global oppvarming er mer alvorlig enn de hadde antatt, ville de vurdere å redusere forbruket.

- Min undersøkelse tyder på at over halvparten vil revurdere sitt energiforbruk hvis de fikk informasjon om at global oppvarming var et alvorligere problem enn de tidliger hadde antatt.

- Det virker altså som man kan bruke informasjon til å endre adferd. Det er ikke alltid lett å se sammenhengen og ha tro på at det du selv gjør har en global effekt, kommenterer Hauge.

Ulike motiver for energisparing

Utfra en spørreundersøkelse av 100 tilfeldig valgte husholdninger i Hedmark fylke fant Hauge mange ulike holdninger til energisparing.

95 av husholdningene hadde gjennomført ett eller flere energisparende tiltak, som for eksempel sparedusj, varmepumpe eller ekstra isolering.

Selv om egeninteresse synes å være den viktigste motivasjonsfaktoren for å spare energi i form av penger eller ressurser spart, kommer hensynet til miljøet på en god annenplass.

Egeninteresse

- Selv om dagens energibruk synes å være motivert av egeninteresse, viser studien at for en stor andel av utvalget, kan andre argumenter spille en rolle for energiforbruk i fremtiden.

- Over 60 prosent sier at de på bakgrunn av ny informasjon om menneskers påvirkning på global oppvarming vil redusere energiforbruket sitt, forteller Hauge.

Det ser også ut til at det har betydning hva ’naboen’ gjør. Mange energiforbrukere ser ikke poenget i å være den eneste som reduserer sitt forbruk.

Felles innsats

- Det er over 60 prosent som vil redusere energiforbruket sitt dersom en stor andel av den norske befolkningen reduserer forbruket sitt.

- Først når mange reduserer energiforbruket sitt, vil det eventuelt ha en positiv effekt på miljøet, og først da er det interessant for denne gruppen å redusere forbruket sitt, kommenterer Hauge.

- Min undersøkelse antyder at holdninger til, og kunnskaper om miljø generelt og global oppvarming spesielt, ikke er utslagsgivende for dagens energibruk.

- Derimot antyder resultatene at det kan være mulig å utløse energisparing ved å informere om effektene av energiforbruk og andre aktørers energiforbruk, avslutter Hauge.